Villere og våtere vær, hva må du ta høyde for?

Når skal du planlegge for vannet?

Når vi snakker om vann i byggeprosjekter er det i hovedsak tre tilfeller som er aktuelle; (1) vannforsyning inn i bygget, (2) tørt og tett bygg, (3) overvann og grunnvann. Her konsentrerer vi oss utelukkende om det siste alternativet – vann utenfor bygget.

Prosjektering og oppføring av et bygg er i de fleste tilfeller resultat av en lengre planleggingsfase. Området er kanskje lagt ut til bolig i kommuneplanens arealdel, eiendommen er detaljregulert, vegmyndighetene har sagt ja til oppføringen, og det er tilstrekkelig kapasitet på vann- og avløpsnettet. I noen tilfeller er det laget overvannsplaner for området, men i mange er det ikke tilfelle.

Uavhengig av om kommunen har egne krav til løsninger for overvannshåndtering, skal det planlegges for overvann og flom. Etter plan- og bygningsloven skal løsning for avledning av grunn- og overvann være «sikret» før det gis tillatelse til oppføring av bygget.

Skal du regulere i Oslo eller Bergen er overvannsplanleggingen en del av planprosessen. I mindre kommuner kommer kanskje kravet til dokumentasjon inn først ved byggesaken. Dersom kommunen ikke krever dokumentasjon, må du likevel sørge for at det planlegges og dokumenteres for overvann og flom før oppføring av bygget.

Vi anbefaler at planlegging for overvann begynner i en tidlig fase. Myndighetene ønsker at vannet hensyntas i planleggingen, og at vannveier holdes åpne. For en god prosjektoppstart kan det vært lurt å starte med å kartlegge tomtas naturlige forutsetninger før bygningene plasseres. Finn vannet før dere setter ut huset!

Hvilke krav gjelder?

Plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter har utfyllende regler om prosjektering og utførelse av tiltaket, se særlig TEK17 §§ 13-11 og 15-8. Det legges opp til lokal håndtering, samt åpne vannveier. Belastning på kommunale ledninger skal begrenses, og vannbalansen i området skal sikres.

Oppsummeringsvis kan vi si at aktørene i byggeprosjektet skal påse at det prosjekteres for overvann på en slik måte at vannet ikke kommer ut fra tomta raskere, i større mengder eller på måter som gir oversvømmelser eller andre endringer/ulemper for omgivelsene.

Du bør alltid kontakte kommunen for å få avklart om det er vedtatt lokale overvannsplaner som har betydning for saken.  

Mange entreprenører opplever nok at det er store ulikheter i kravene som stilles i enkeltsakene. Som vi skal komme tilbake til kan manglende dokumentasjon på overvannshåndtering få konsekvenser i etterkant.

Det er derfor svært viktig at aktørene i byggesaken avklarer grensesnittet seg imellom og påser at hensynet til overvann er ivaretatt. Både preaksepterte og analyserte ytelser må dokumenteres, og det er viktig å sørge for skriftlig dokumentasjon på at kravene er oppfylt.

Hva gjelder i saker med private kunder?

Overfor forbrukere skal den profesjonelle parten utføre arbeidet i samsvar med avtalen, og ellers på faglig godt vis. Dette betyr at arbeidet skal være av en slik kvalitet at en erfaren fagperson innenfor området ville vurdert løsningen som riktig – med utgangspunkt i alminnelig oppfatning av hva som er godt faglig arbeid. Hva som er gjeldende regelverk og bransjenormer er relevant.

Med et villere og våtere vær vil spørsmålet om faglig godt vis kunne bli satt på spissen, siden det stadig utvikles produkter/prosjektering/utførelse for å hensynta et slikt vær. Dersom man som byggmester ikke er oppdatert innen sitt fagområde risikerer man å komme i ansvar. Ved en tvist om den utførte løsningen er fagmessig vil dokumentasjon for løsningen være viktig, særlig om den fagmessige oppfatningen av utførelsen har endret seg etter byggeriet ble oppført.   

Dersom skaden oppstår

Skader på både bygg og eiendom inntreffer hyppig, og i 2017 var det over 8500 vannskadesaker som skyldtes tilbakeslag eller overvann. Mange er forsikret mot vannskader i hus- og innboforsikringer, men her vil forsikringsselskapene kunne fraskrive seg ansvar/kreve avkorting pga feil ved prosjektering eller utførelse.

For den profesjonelle aktøren er det viktig å merke seg at forsikringsselskapet kan vurdere regress mot den som har prosjektert eller utført, dersom ansvaret for skaden kan spores tilbake til en feil. Det er derfor viktig at det finnes dokumentasjon på de valgte løsningene.    

Oppsummering

Som profesjonell aktør må du sørge for at hensynet til flom og overvann er håndtert i prosjektet. Sørg for at grensesnittet mellom de ulike aktørene er klarlagt både i ansvarsretter og i kontraktene. Sørg for en god dialog med kommunen om hvilke krav som gjelder for tiltaket. Sørg alltid for at dokumentasjon på løsningen som er valgt følger prosjektet, og kan etterprøves dersom en tvist oppstår. 

Og en liten oppfordring: tenk på vannet tidlig. Plasser bygget ut fra hvor du får den beste prosjekteringen for de naturgitte konsekvensene – ikke motsatt.

  • Relevant regelverk:
  • Pbl. §§ 29-5 (tekniske krav)
  • Pbl. § 27-2 (avløp)
  • TEK17 §§ 13-11 (overvann)
  • TEK17 15-8 (Utvendig avløpsanlegg med ledningsnett. Overvann og drensvann)
  • Kommunens krav til overvannshåndtering for eiendommen/området
  • Bustadoppføringslova §§ 7 og 25
  • Håndverkertjenesteloven § 5
  • Vannressursloven § 7
  • Regler om prosjekteringsansvar, både ulovfestet, lovfestet og kontraktsfestet
  • Sjekkliste 
  • Har kommunen normer eller krav til overvannshåndtering?
  • Er grensesnittet mellom de ulike foretakene ivaretatt – er ansvaret for prosjektering og utførelse regulert både i kontrakter mellom de profesjonelle partene, og i ansvarsretter til byggesaken?
  • Foreligger det dokumentasjon på både prosjektering og utførelse av løsningene?
  • Er den utførte løsningen i samsvar med den prosjekterte?
  • Har du som profesjonell aktør ivaretatt forbrukerens interesser i tråd med offentlige sikkerhetskrav eller offentligrettslige krav?
  • Risikerer du avkortning i forsikringsutbetaling eller regress fra forsikringsselskapet som følge av skade?

Denne artikkelen ble først publisert mars 2021 i «Optimisten», som er kundeavisen til Optimera.

Dagliglivets risiko – Fritidsaktiviteter – Hvilken skade/tap må du tåle fra andre uten erstatning?

Dagliglivets farepotensiale varierer sterkt mellom kontorarbeideren og bonden. Sistnevnte er i en aktiv hverdag omgitt av store dyr og maskiner, og/eller støv og ulike kjemiske stoffer. Folk flest er kjent med risikobildet i eget nærmiljø. Men hva skal du tåle fra andre som påfører deg skade? Når kan du kreve erstatning når skade og økonomisk tap oppstår?

Høyesterett fant i 2019 grunn til å behandle hele tre erstatningssaker, som langt på vei har en fellesnevner – dagliglivets risiko. Dommene gir uttrykk for dagens rettslige situasjon.

Den første dommen omhandler Anne som deltok i såkalt «spinningtime» på det lokale treningssenteret. Slike spinningtimer er organisert med en rekke fastmonterte sykler. Midt i sykkeløkten brakk setepinnen på spinningsykkelen. Setet kollapset og Anne gikk i gulvet. Hun ble påført varig skade som blant annet medførte at arbeidstiden ble redusert til 50%. Hun krevde erstatning av treningssenteret til dekning av sitt økonomiske tap. Treningssenteret ble frifunnet i Tingretten, men dømt i Lagmannsretten.

Erstatningskravet bygget på såkalt ulovfestet objektivt ansvar. Partene var enige om at det ikke var utvist forsett eller uaktsomhet fra senterets side. Anne mente imidlertid at det sykkelen representerte en ekstraordinær, typisk og stadig risiko for skade. Det var ikke Høyesterett (HR) enig i. Ulovfestet ansvar rammer ikke det HR betegner som «dagliglivets risiko». Det ble vist til at trening på senter kan utsette brukeren for skaderisiko av forskjellig art og styrke. Det ble videre vist til at faren for brudd i setebolten, basert på foreliggende statistikk, er tilnærmet null. Skadehyppigheten var således forsvinnende liten. HR viste til at trening og fritidsaktiviteter i alminnelighet kan medføre mindre eller moderate skader. Samt at også andre områder av dagliglivet byr på mange helt vanlige risikomomenter som både i art, omfang og hyppighet er større enn risikoen knyttet til bruk av spinningsyklene i denne saken. Vilkåret for objektivt ansvar var derfor ikke oppfulgt. Anne fikk ingen erstatning.

Den andre saken omhandlet et utdrikningslag på RIB-tur i Stavanger. Den kommende bruden Berit hadde over tid slitt med nakkeproblemer og en noe stiv rygg. Hun ble overrasket da venninnene under utdrikningslaget presenterte henne for en tur på fjorden i en åtte meter lang RIB med plass til 12 personer. Det er tale om en båt med oppblåste pongtonger langs sidene, og to store motorer i hekken.  Fartspotensiale på 60 knop.

Før turen orienterte båtføreren om ulike forhold, herunder at personer med ryggproblemer mv. burde sitte bakerst i båten. Berit opplyste ikke om sine problemer, og ble som æresgjest henvist til det fremste setet.

På en ellers rolig fjord valgte båtføreren å krysse den 1 meter høye hekkbølgen etter en lokal ferje. Kryssingen skjedde i relativt stor hastighet (30 knop). Ved slik kryssing løfter båten seg fra vannet før den igjen lander.  Under landingen ble Berit påført ryggskade og havnet på sykehus i flere dager. Berit fremmet erstatningskrav mot båtens forsikringsselskap. Etter runder i ting- og Lagmannsrett, havnet også den saken i Høyesterett (HR).

HR la til grunn at det gjelder et strengt aktsomhetskrav ved kommersiell opplevelsesturisme som i denne saken. Det ble vist til at det nettopp er fart og spenning som gjør at man deltar på RIB-turer. Det ble videre opplyst at rederiet praktiserte et godt sikkerhetssystem med detaljerte retningslinjer. Videre at disse retningslinjene var fulgt, at båtføreren hadde redegjort for skadepotensialet, samt at båtføreren var erfaren med 7-800 tilsvarende turer i området. Ingen regler var overtrådt, og kryssing av hekkbølgen kunne ikke anses som en ekstraordinær risiko sammenholdt med formålet med turen. På dette grunnlag frifant HR båtselskapet. Heller ikke Berit fikk erstatning.

Hva så med ferdsel i alpinbakke? Alpinbakker er erfaringsmessig kilde til en del skader, så vel i skitrekket som under nedfarten. Den siste dommen omhandler en alpinbakke som for anledningen var godt besøkt av danske skiturister. En 17,5 år gammel erfaren alpinist, kjørte ned alpinbakken i svært høy hastighet (mellom 60-90 km/t). På veien kjørte han utfor et heng. I det han kjørte utfor henget var det ikke mulig å se hva som befant seg på nedsiden. På grunn av høy hastighet over hengkanten, lettet alpinisten fra bakken, og kolliderte lenger nede med en 10 år gammel jente som ble alvorlig og varig skadet.

Høyesterett mente alpinistens opptreden objektivt sett fremsto som uforsvarlig, og klart var i brudd med en rekke regler for oppførsel i alpinanlegg. Herunder at du skal kjøre kontrollert og tilpasse kjøringen etter forholdene. Ut fra sin alder og sine personlige forutsetninger, kunne alpinisten også klandres for sin oppførsel i bakken. Hans oppførsel ble av retten ansett som så grov, at han foruten straffedom (betinget fengsel) også ble idømt erstatningsansvar for sin uforsvarlige skikjøring.

***

Dommene viser at du må akseptere ulike hendelser uten erstatning. Men det går en grense. Også i alpinanlegg der man i alminnelighet er eksponert for mange typer uhell og skader.