Ny arvelov fra januar – hva bør du tenke på?

Disse viktige endringene er:

  • Adgangen til å begrense livsarvingers pliktdelsav innskrenkes.
  • Arvelater kan i testament bestemme at en livsarving skal ha rett til å få utdelt arven som en bestemt eiendel, selv om eiendelens verdi overstiger arvingens del av arven, forutsatt at arvingen betaler overskytende til dødsboet.
  • Avkortning av arv i arveoppgjøret forutsetter at det var satt som betingelse for ytelsen på tidspunktet ytelsen ble gitt.
  • Adgang til å gi bort fast eiendom fra uskiftet bo dersom verdien av eiendommen ikke står i misforhold til boet.

Pliktdelsarv

Etter dagens arvelov er to tredeler av arvelaters formue pliktdelsarv til arvelaters livsarvinger. Det betyr at arvelater i testament ikke kan disponere i strid med pliktdelsarven til livsarvingene. Pliktdelsarven kan etter dagens arvelov begrenses til kr 1 000 000,- pr livsarving. Dette får aktualitet hvor arvelater har formue av noe størrelse.

Pliktdelsarven som etter dagens arvelov utgjør to tredeler av arvelaters formue, videreføres i ny arvelov. Det blir derimot endringer knyttet til hvilke begrensninger arvelater kan gjøre i livsarvingenes pliktdelsarv. Etter den nye arveloven kan arvelater begrense pliktdelsarven for livsarvinger til 15 ganger grunnbeløpet (pr 01.05.2020 utgjør 1 G kr 100 853,-), som pr dags dato utgjør ca kr 1 500 000,-. Det betyr at arvelaters mulighet for å begrense pliktdelsarven for livsarvinger innskrenkes i forhold til dagens arvelov.

Utdeling av arv i bestemte eiendeler

Arvelater kan etter dagens arvelov ikke ensidig i testament bestemme at en livsarving skal få utdelt arven i bestemte eiendeler, dersom verdien av eiendelen overstiger arvingens del av arven.  

I ny arvelov vil det være mulig for arvelater å bestemme i testament at en livsarving skal få utdelt arven i bestemte eiendeler, mot å betale det overskytende beløpet til dødsboet.

For eksempel kan arvelater i testament bestemme at et av tre barn skal få overta hytta, selv om hyttas verdi overstiger livsarvingens arv. Det overskytende beløp innbetales til dødsboet, og blir gjenstand for fordeling i skifteoppgjøret.

Avkorting av arv

Etter dagens arvelov skal det gjøres avkortning i arv dersom en livsarving har fått en gave uten at de andre livsarvingene har fått tilsvarende verdier, og arvelateren har fastsatt det eller det blir godtgjort at avkortning i arv vil være i samsvar med arvelaters forutsetninger. Arvelater vil derfor etter dagens arvelov kunne fastsette at det skal foretas avkortning i arv lenge etter at en ytelse er gitt.

Etter den nye arveloven kan avkortning i arv kun foretas dersom det settes som betingelse da ytelsen blir gitt til livsarvingen. Arvelaters senere bestemmelser om avkortning i arv av allerede utdelte ytelser er ikke tillat etter den nye arveloven.

En manglende mulighet for arvelater til å bestemme avkortning i arv av allerede utdelte ytelser, kan medføre en utilsiktet skjevhet i arv blant livsarvinger, som kan medføre konflikter innad i familien.  

Dersom du ønsker at ytelser gitt til en livsarving før den nye arveloven trer i kraft 1. januar 2021 skal medføre avkortning i arv, må avkortning i arv bestemmes senest 31. desember 2020, ellers blir muligheten for avkortning i arv avskåret. Dette bør gjøres ved skriftlig orientering til mottaker av ytelsen samt de øvrige livsarvingene.

Gaver fra uskiftet bo

Det er et absolutt forbud mot å gi bort fast eiendom fra et uskiftebo etter dagens arvelov.

Etter ny arvelov er skranken mot å gi bort fast eiendom fra uskiftebo fjernet, og er erstattet med en bestemmelse om at gjenlevende ektefelle ikke uten samtykke fra arvingene kan gi gaver som «står i misforhold til formuen i uskifteboet».

Det betyr at i uskifteboer med større formue kan fast eiendom gis bort forutsatt at eiendommens verdi ikke står i misforhold til uskifteboet for øvrig.

Hvor grensen for hvilke gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet går, beror på en konkret vurdering og drøftes ikke nærmere her.

De begrensninger som i dag gjelder for gjenlevendes rett til å disponere testamentarisk over eiendeler som førstavdøde særskilt har bragt inn i boet opprettholdes ikke i ny arvelov.

Overgangsregler

Den nye arveloven gjelder fra 1. januar 2021. Når det gjelder testamenter som er opprettet før 1. januar 2021, er utgangspunktet at loven på det tidspunktet testamentet ble opprettet, gjelder for testamentet.

Den nye arveloven har imidlertid overgangsregler, som blant annet medfører at testamenter opprettet før 1. januar 2021, i noen tilfeller vil være omfattet av den nye arvelovens regler om pliktdelsarv for livsarvinger.

Dersom dødsfallet skjer senere enn ett år etter at den nye arveloven trådte i kraft, gjelder den nye arvelovens regler om pliktdelsarv – også for testamenter opprettet under tidligere arvelovgivning. Skjer dødsfallet tidligere enn ett år etter at den nye arveloven har trådt i kraft, gjelder loven på det tidspunktet testamentet ble opprettet.

Dersom en arvelater for eksempel dør 1. februar 2022, og det foreligger et testament opprettet i 2018 som bestemmer at arven til en livsarving skal begrenses til kr 1 000 000,-, vil ikke hele testamentet anses ugyldig. Testamentet vil da etter all sannsynlighet forstås slik at livsarvingens arverett skal begrenses til det minste beløpet som er tillat etter gjeldende arvelovgivning, som etter den nye arveloven medføre at pliktdelsarven blir oppjustert til 15G.

Private beslagsforbud. En mulighet til å skjerme arven fra arvingenes kreditorer!

Innledning

Stadig flere privatpersoner har over år bygget opp betydelige formuer. Gleden ved å bygge verdier – og å lykkes – går gjerne hånd i hånd med et ønske om å sikre også de neste generasjoner et solid økonomisk fundament. Særlig der det er tale om å ivareta næringsvirksomhet, ser man derfor ofte godt planlagte generasjonsskifter.

Det er imidlertid ikke alltid at én generasjons forretningsevner og/eller personlige egenskaper går i arv til neste generasjon. Til tider vil den «styrende generasjon» av ulike grunner innse at en eller flere av arvingene ikke selv vil evne å forvalte store verdier, uten at man av den grunn ønsker å la dem stå tomhendte igjen ved et generasjonsskifte eller arveoppgjør. Typetilfeller vil kunne være sykdom, manglende personlige evner, manglende interesse eller forståelse for økonomi, store gjeldsproblemer, rusproblematikk, ansvarsløshet mv hos en eller flere arvinger.

Gjennom reglene om private beslagsforbud kan man i slike tilfeller sikre mottakeren økonomisk, samtidig som man forhindrer at formuen forvitrer.

Hva er private beslagsforbud?

Private beslagsforbud kan defineres som et påbud (en klausulering) fra en giver som sikrer at mottakers kreditorer ikke kan ta beslag i arv eller gave.

Lovreglene om private beslagsforbud finner man hovedsakelig i lov om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven) og – for så vidt gjelder inngrep i arvemottakers pliktdelsarv – i arveloven.

Ved å klausulere arv eller gave med et privat beslagsforbud, undergir man verdiene vern mot kreditorbeslag hos mottaker. Man kan altså et godt stykke på vei sikre seg mot at mottakeren setter arvemidler/gaver på spill, for eksempel gjennom spekulasjon eller forbruk. Private beslagsforbud står seg mot mottakers kreditorer i ulike tilfeller, blant annet ved konkurs og utlegg («tvangspant»).

Det er ulike regler og rammer for slike beslagsforbud, alt ettersom forbudet skal gjelde eldre gjeld eller fremtidig gjeld. Skillet går mellom gjeld mottaker pådrar seg før og etter at overdragelsen har funnet sted.

Det er viktig å merke seg at beslagsforbud bare kan besluttes ved vederlagsfri formuesoverføring, i praksis ved arv eller gave. Dersom det er tale om et gavesalg, kan gavedelen klausuleres.

Private beslagsforbud for eldre gjeld

For at et beslagsforbud skal stå seg, må arvelater eller giver gi pålegg om beslagsforbudet senest ved overdragelsen. Loven har ellers ingen formkrav til et slikt påbud, men i praksis må det gjøres skriftlig, eksempelvis gjennom gavebrev eller testament. Normalt gis påbud for mottakers levetid.

Et beslagsforbud kan omfatte både forbud mot frivillige disposisjoner fra mottakers side og forbud mot kreditorbeslag. Forbudet mot kreditorbeslag omfatter både konkurs, utlegg og tvangssalg.

Private beslagsforbud for fremtidig gjeld

Dersom en giver/arvelater ønsker at et beslagsforbud også skal omfatte fremtidig gjeld som mottakeren pådrar seg, må dette fremgå klart av beslutningen/pålegget. Dersom et beslagsforbud skal omfatte fremtidig gjeld, må giver/arvelater i tillegg sette et forbud mot salg og pantsettelse av det eller de formuesgoder som overdras.

Ved beslagsforbud for fremtidig gjeld vil det likevel fortsatt være en viss adgang for kreditorer til å ta beslag i formuesgodet. Blant annet gjelder dette ved skattegjeld, gjeld knyttet til vedlikehold og erstatning ved grov uaktsomhet fra mottakers side.

Båndlegging av pliktdelsarv som arvelater ikke kan råde over ved testament

To tredjedeler av formuen til arvelateren (fra 01.01.2021 oppad begrenset til 15 G, tilsvarende ca kr 1 500 000) er pliktdelsarv. Slik arv skal gå til livsarvingene, og kan som utgangspunkt ikke rokkes ved, heller ikke gjennom testament.

I visse tilfeller kan likevel pliktdelsarven båndlegges med private beslagsforbud, for eksempel ved tungt rusmisbruk eller tung psykiatri hos mottaker. Arvemidlene skal i så fall styres av Fylkesmannen etter vergemålslovens regler.

Rettsvernsregler

For at et beslagsforbud skal få virkning overfor kreditorer må man påse å etablere rettsvern for pålegget overfor tredjemenn (kreditorer og andre). Dette gjøres ved tinglysing i ulike offentlige registre, alt etter arten av formuesgodet. Beslagsforbud i fordringer må meldes til debitor for kravet.

Dersom beslagsforbudet omfatter likvide midler, det vil si penger, verdipapirer og fordringer, må dessuten rådigheten over midlene legges til en tillitsmann, se under.

Tillitsmann

Det skal alltid oppnevnes en tillitsmann ved beslagsforbud etter dekningsloven. Tillitsmannen skal oppnevnes av giver/arvelater, men dersom dette ikke er gjort, skal Stiftelsestilsynet etter anmodning fra mottakeren oppnevne tillitsmannen.

Som tillitsmenn oppnevnes ofte privatpraktiserende advokater. Tillitsmannen skal forvalte midlene, føre tilsyn, ha oversikt og skape klarhet.

Ombytting – omdanning

En gavemottaker/arving som har mottatt et formuesgode som er gjort til gjenstand for beslagsforbud er ikke forhindret fra å selge og kjøpe nytt. Typisk vil være skifte av bolig. Slik ombytting krever imidlertid samtykke fra tillitsmannen.

Heller ikke senere endring av givers/arvelaters bestemmelser er utelukket. Dette kan skje etter samme regler som for stiftelser.

Utbetalinger til mottaker

Båndlagte midler kan frigis til dekning av gavemottakers/arvingers nødvendige utgifter dersom avkastningen ikke er tilstrekkelig. Dette bør det åpnes for der avkastningen av et formuesgode forventes å være liten.

Avkastning av mottatt formue er som hovedregel ikke beslagsfri på mottakers hånd. Dersom avkastningen ligger innenfor det som må anses som nødvendig for mottakers livsopphold, vil imidlertid også avkastningen kunne holdes unna kreditorenes beslag.