Styrets lovlige handlingsrom ved omstilling til bærekraftig drift

13 september 2021

I 2021 er det anslagsvis 360 000 norske aksjeselskaper som på hver sin måte påvirker samfunnet og planetens tålegrenser. Disse selskapene, sammen med andre foretak, blir viktige bidragsytere i det grønne skiftet. I aksjeselskap er det selskapets styre som har ansvar for forvaltning og drift av selskapet.

«Climate change is the biggest challange of our time … No one and no country will escape the impact of climate change» – Kofi Annan

Spørsmålet er hvor langt det enkelte styre må og kan gå, for å innrette selskapets virksomhet mot en mer miljø- og klimavennlig drift, også på bekostning av økonomisk gevinst for en periode. Det er ikke bare aksjonærer og investorer som er opptatt av dette, men også kunder, både offentlig og privat, etterspør bærekraft ved valg av leverandører. Denne spenningen mellom miljøvennlig drift og fokus på økonomisk gevinst kan oppleves som krevende for styrene i aksjeselskap.

Et lovpålagt fokus på bærekraft

I en rekke situasjoner er styret forpliktet til å sette bærekraft foran aksjonærenes gevinstformål.

Styrets handlingsrom er for det første begrenset av lov og forskrift. Forurensningsloven fastsetter en generell plikt til å unngå forurensning. Det innebærer at dersom det er gitt forbud mot å bruke spesielle stoffer, angitt utslippsgrenser eller gitt begrensede kvoter, kan selskapet ikke handle i strid med dette.

For bygg- og anleggsbransjen har lovgiver varslet at det skal legges til rette for at bygge- og anleggsplasser skal være fossilfrie innen 2025, og allerede i 2022 kommer forbudet mot å bruke mineralolje til byggvarme. På forskriftsnivå er det varslet endringer i byggteknisk forskrift (TEK17) og byggesaksforskriften (SAK10), hvor det blant annet er foreslått at det må føres klimagassregnskap for boligblokk og nybygg.

Gjennom EØS-avtalen er Norge forpliktet til å følge reglene om EUs indre marked, inkludert EUs regler om finans- og selskapsrett. EU innfører i år et felles klassifiseringssystem for bærekraftige investeringer, som også vil påvirke den norske bygg- og eiendomsbransjen. Klassifiseringssystemet, Taksonomien, gjelder for aktører i finansmarkedet og for store foretak som børsnoterte selskaper og foretak med over 500 ansatte. Taksonomien oppstiller mange ulike miljøkrav og stiller store krav til nybygg som skal kunne defineres som bærekraftig. Også for rehabilitering og tiltak på eksisterende bygg er det gitt en rekke miljøkrav. Man antar at finansmarkedet etter hvert vil bruke Taksonomien som kriterier for utlån og investeringer og at dette vil få konsekvenser for bygg- og anleggsbransjen.  Vi vet at Taksonomien, gjennom EØS-avtalen, på sikt vil bli en del av norsk rett og norske selskaper bør forberede seg på endringene.

For det andre begrenses styrets handlingsrom av selskapets vedtekter. Det er ingenting i veien for at et selskap har vedtekter som angir strengere miljøkrav enn det som følger av lov og forskrift. Slike miljøkrav kan være vedtektsfestet på stiftelsestidspunktet eller inntatt i vedtektene på et senere tidspunkt.  

For det tredje vil styrets handlingsrom være begrenset av generalforsamlingens beslutninger.

Man ser nå et økende antall grønne investorer, som i tillegg til staten som aksjonær, bidrar til å styre selskaper i en grønnere retning. Generalforsamlingen kan instruere styret til å ha miljøfokus, ikke bare i enkeltsaker, men også som en generell føring for selskapets videre utvikling og drift.

Bærekraft som konkurransefortrinn

Styret står selvsagt fritt til å velge den miljømessige beste løsningen i de situasjoner hvor de ulike alternativer gir den samme økonomiske gevinst. Utfordringen for styret ligger i de situasjoner hvor det miljømessige beste alternativet ikke er det valget som gir størst økonomisk gevinst for selskapet på kort sikt.

Selv om det ligger i aksjeselskapets natur å drive virksomhet som frembringer profitt, kan det ikke settes likhetstegn mellom selskapsinteressen og aksjonærenes profittinteresse alene. Aksjeloven skiller selv mellom selskapets interesse og aksjonærenes interesse i generalklausulene inntatt i asl. §§ 6-28 og 5-21. Også i rettspraksis ser vi at aksjonærer må være forberedt på at selskapet ivaretar også andre interesser enn aksjonærenes rene profittinteresse.

Selskaper som er notert ved Oslo Børs skal alle forholde seg til anbefalingen for god eierstyring og selskapsledelse (NUES-anbefalingen). Anbefalingen ble sommeren 2021 sendt på høring hvor man foreslår at selskapenes ansvar for bærekraft skal knyttes opp mot selskapets verdiskapning. Formålet er å tydeliggjøre at bærekraft skal være en integrert del av selskapets mål, strategi og risikoprofil.

Forskning viser at en omlegging av virksomheten i bærekraftig retning i hovedsak har en positiv påvirkning på konkurransekraften. Selskaper som tidlig har tatt plass i førersetet vil åpenbart få et konkurransefortrinn, spesielt sett hen til den økende andel grønne investorer og økt vekst i antall kunder, særlig blant unge forbrukere som er villige til å betale ekstra for bærekraft.

Nytenkning kan videre bidra til reduserte kostnader, også for kunnskapsbedrifter. Eksempelvis kan en ny strategi for avfallshåndtering, elektrisk drift av kjøretøy, justering av innkjøpsavtaler og omlegging av arbeidsmåter blant de ansatte, slå positivt ut på selskapets bunnlinje.

Også i konkurranse om de skarpeste hodene vil man antagelig se en økning i kandidater som er opptatt av miljø, bærekraft og innovasjon i sin søken etter arbeidsgiver.

Mange selskaper vil ha behov for å gjennomføre omstillinger i forretningsmodell og tankegang for å kunne tilpasse seg nye krav og endrede markedsforhold. Det grønne skiftet kan være en trussel for dagens drift, men skiftet vil høyst sannsynlig føre med seg markante fremtidige muligheter.  Styret har forholdsvis stort handlingsrom, og svært mye kan begrunnes forretningsmessig, når miljø settes foran kortsiktig profitt.

Kontaktperson

Liv-Torill Hellevang Lindgren

Fast advokat
Bergen

922 42 699

Randi Hansen Våge

Partner
Bergen

934 94 254