Reviderte skatteavtaler kan gi ubehagelig overraskelse i form av formuesskatt

25 oktober 2018

Norge reforhandler stadig skatteavtaler med andre land. Ettersom det er få land som i dag har formuesskatt, passer Norge på at formuesskatt ikke omfattes av de skatteavtaler som revideres. Dette innebærer at Norge kan ha beskatningsrett til formue selv om denne befinner seg i utlandet.

Norge har internrettslig hjemmel (i den norske skatteloven) til å beskatte all formue som eies av en person som er skattemessig bosatt i Norge. Dette gjelder uavhengig av hvor i verden personens formue befinner seg.

For å forhindre at skattytere beskattes for formue og inntekt i flere land, inngås skatteavtaler om unngåelse av dobbeltbeskatning mellom landene. Norge har inngått slike skatteavtaler med mer enn 90 land. Er det ikke inngått skatteavtale, har Norge rett til å beskatte både innenlands og utenlands formue og inntekt (forutsatt at en er skattemessig bosatt i Norge).

Skatteavtalene inneholder en oppregning av hvilke skatter som omfattes av avtalen. Dersom et land ikke utligner formuesskatt, oppstår det ingen dobbeltbeskatning av formue. De nyere og reviderte skatteavtalene omfatter derfor normalt ikke formuesskatt. Formuesskatt er for eksempel ikke omfattet av de reviderte skatteavtalene med Belgia, Bulgaria, Danmark, Polen, Portugal, Storbritannia, Tyrkia, Tyskland.

De reviderte skatteavtalene innebærer at Norge kan ilegge formuesskatt på utenlandske objekter i henhold til norsk skattelov. I praksis innebærer dette at om en har formue (fritidsbolig, leilighet el.) i Storbritannia eller Tyskland, så skal denne formuesbeskattes i Norge. Formuesverdien på eiendom i utlandet settes normalt til maksimalt 30 prosent av markedsverdien på eiendommen, eventuelt til 30 prosent av byggekostnadene inkludert tomt.

Det kan være tilfeldig om en får med seg at Norge har revidert skatteavtalen med et annet land. Det er derfor flere som har fått ubehagelige overraskelser når de blir gjort oppmerksom på at de (helt ubevisst) skulle betalt formuesskatt for flere år tilbakeDet kan derfor være greit å sjekke om en har formuesobjekter i utlandet som skal skattlegges til Norge.For å være på den sikre siden når det gjelder skatteplikt for formue i utlandet, kan en sjekke med skattemyndighetene eller en skatterådgiver om formue som eies i utlandet, er skattepliktig til Norge.

Dersom en oppdager at det er gitt uriktige opplysninger i skattemeldingen, så kan en korrigere opplysningene gitt til skattemyndighetene for tidligere år. Det er anledning til å egenrette egen skattemelding tre år tilbake. Dette gjøres ved å endre den aktuelle post i skattemeldingen og levere den på ny.

Merk at det ikke er anledning til å foreta egenretting av opplysninger i skattemeldinger for år før 2016. Dersom opplysningene gjelder endring av opplysninger for tidligere år må en be skattekontoret om aksept for at ligningen endres for tidligere år, eventuelt at det bes om såkalt skatteamnesti/frivillig retting. Dette innebærer at dersom en har inntekt-/formuesforhold som ikke tidligere er oppgitt til skattemyndighetene, kan en be om retting av de opplysningene som tidligere er gitt i skattemeldingen. Ved slik retting må den unndratte skatten samt de påløpte rentene betales.

For å komme inn under reglene for frivillig retting må rettingen skje før skattekontoret selv setter i verk kontrolltiltak. Rettingen må også skje før skattemyndighetene mottar informasjon fra andre, eksempelvis fra andre lands skattemyndigheter.

Tilleggsskatt vil kunne utgjøre inntil 60 pst. av skatt som anses unndratt. Både ved egenretting og frivillig retting kan tilleggsskatt unngås. Normalt vil saken heller ikke bli politianmeldt.