Når kan det ilegges tilleggsskatt og med hvilken sats?

29 mai 2018

Gis det uriktige eller ufullstendige opplysninger i skattemeldingen kan skattekontoret ilegge tilleggsskatt med ordinær eller forhøyet sats. Dette gjelder både i skatte- og avgiftssaker.

Skattekontoret må velge om en sak skal ilegges tilleggsskatt eller anmeldes. Begge deler kan ikke ilegges samtidig ettersom det vil anses som en dobbeltstraff.

Skattekontoret kan ilegge tilleggsskatt med 20 pst. dersom skattyter gir uriktige eller ufullstendige opplysninger. Tilleggsskatt anses som straff. Ettersom ileggelse av både tilleggsskatt og anmeldelse anses som en ulovlig dobbelstraff vil skattekontoret ikke anmelde saken dersom det ilegges tilleggsskatt. I motsatt tilfelle vil det heller ikke bli ilagt tilleggsskatt om skattekontoret anmelder saken.

Etter ikrafttredelse av ny skatteforvaltningslov 1. januar 2017, gjelder de samme reglene om tilleggsskatt for skatt, merverdiavgift og andre særavgifter.

Når anses at det er gitt uriktige og/eller ufullstendige opplysninger?

Skatteetaten anser at det er gitt uriktige opplysninger når de opplysninger skattyter har gitt ikke stemmer med de faktiske forholdene.

Det er i rettspraksis lagt til grunn en objektiv standard ved vurderingen av om det er gitt ufullstendige opplysninger. Har skattyter ikke gitt de opplysninger som man etter en objektiv vurdering finner han burde ha gitt, er det gitt ufullstendige opplysninger.

Etter skatteetatens syn skal skattyter gi supplerende opplysninger dersom den skatterettslige løsningen som legges til grunn i skattemeldingen fremstår som uklar. Dersom skattyter har lagt til grunn en rettsoppfatning som fremsto som klar på innleveringstidspunktet er det ikke gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger, selv om det i ettertid er slått fast at rettsoppfatningen var uriktig. Er det direkte uenighet med skattekontoret om hvordan den skatterettslige løsningen skal være, stilles strengere krav til de opplysningene som skal gis. I praksis har skattekontoret også stilt strengere krav til de opplysningene som skattyter skal gi når rettstilstanden fremstår som uklar. Dette er vi ikke udelt enig i. Er rettstilstanden uklar ved at skattekontoret endrer sin tidligere oppfatning, er det vår vurdering at det ikke bør stilles strenge krav til skattyters opplysningsplikt.

Etter tidligere regler var det diskutert om det var et strengere krav til at opplysninger skulle gis i merverdiavgiftssaker enn i skattesaker. Ny skatteforvaltningslov omhandler både skatt og merverdiavgift og en må derfor kunne legge til grunn at det oppstilles samme krav til de opplysninger som skal gis enten oppgaven som leveres gjelder skatt eller avgift.

Det kan være vanskelig å vite hvor klar eller uklar rettstilstanden er. Er du i tvil anbefaler vi at du gir opplysninger i vedlegg til skattemeldingen om de faktiske forhold og med begrunnelse for den løsning som er lagt til grunn.

Skjerpet tilleggsskatt

Skjerpet tilleggsskatt ilegges i tillegg til ordinær sats med 20 eller 40 pst., i saker av grovere karakter. Ettersom vilkårene for ordinær tilleggsskatt må være oppfylt for at skjerpet tilleggsskatt skal anvendes, må det være gitt uriktige og/eller ufullstendige opplysninger også ved skjerpet tilleggsskatt. Skyldkravet for at skjerpet tilleggsskatt skal kunne ilegges er forsett eller grov uaktsomhet. Maksimal tilleggsskattesats er 60 pst.

Den nye skatteklagenemnda sliter med restanser og det er derfor svært lang saksbehandlingstid. Dette har i flere saker resultert i at nemnda for tiden er forsiktig med å ilegge tilleggsskatt eller setter satsen for tilleggsskatt ned.

Unnskyldningsgrunner kan medføre nedsatt tilleggsskatt

Skattekontoret har anledning til å unnlate å gi eller sette ned tilleggsskatten dersom det foreligger unnskyldningsgrunner. Dette kan for eksempel gjelde sykdom eller vanskelig livssituasjon hos skattyter, eller tekniske misforståelser el. Frem til nå har det vært vanskelig å nå frem hos skattekontoret med at det foreligger unnskyldningsgrunner. Finansdepartementet har gjentatte ganger bedt om en oppmykning av skattekontorenes praksis slik at flere skattytere når frem.

Ikke tilleggsskatt ved frivillig retting

Har en skattyter av eget tiltak rettet tidligere leverte opplysninger kan det anmodes om såkalt frivillig retting overfor skattekontoret. Det er en forutsetning at skattekontoret ikke har iverksatt kontrolltiltak eller mottatt opplysninger eller informasjon fra andre, om den aktuelle skattyter. Dersom skattekontoret aksepterer anmodningen om frivillig retting vil det ikke ilegges tilleggsskatt. Den unndratte skatten samt renter må imidlertid betales. Normalt vil forholdet ikke bli anmeldt av skattekontoret.

Rett til utsatt betaling av tilleggsskatt

Dersom en skatte- eller avgiftssak ikke er rettskraftig kan skattyter be om at betaling av tilleggsskatten utsettes frem til det foreligger en rettskraftig avgjørelse. Dette vil typisk være aktuelt dersom skattyter klager eller går til søksmål mot skattekontoret. Man får i så fall utsatt betalingsfrist for selve tilleggsskatten, mens hovedkravet må betales. I perioden fra og med opprinnelig forfall og frem til klagen er avgjort eller domstidspunktet, løper det avsavnsrenter. I perioden fra klagen er avgjort/domstidspunktet og tre uker frem, er det en rentefri periode. Fastslår klageorganet/domstolen at tilleggsskatt er berettiget og tilleggsskatten ikke blir betalt ved det nye forfallet, vil det løpe forsinkelsesrenter. Avsavnsrentene inngår i så fall i beregningsgrunnlaget for forsinkelsesrenter.