MATRIKKELKARTETS UKLARE GRENSER – LOVENDRING – FORENKLET RETTING

29 september 2021

Matrikkelkart og uklarhet

Med hjemmel i maktrikkelloven samles alle dine eiendomsopplysninger i et register kalt matrikkelen (Norges offisielle eiendomsregister). Det er kommunen som fører matrikkelen og holder den a jour. I matrikkelen finner du eiendommens gateadresse, husnummer, antall bygninger og type og meget viktig – eiendommens grenser. Grensene fremgår av matrikkelkartet. Det er eiendommens grenser slik de fremkommer i matrikkelkartet som omtales i denne artikkelen.

Dersom du ønsker å sjekke eiendommens grenser, kan du slå opp på ulike nettsider. En slik nettside er Gårdskart. Grensene i kartet er hentet fra matrikkel-kartet, og således basert på kommunens nedtegnelser.  Et viktig spørsmål er om du kan stole på grensene slik de er inntegnet i kartet. 

Det er et faktum at vi i Norge har langt flere grensesaker enn i andre land i Europa. Forholdet skyldes betydelig unøyaktighet i registrerte grenser. Enkelte jordskiftedommere formulerer seg slik: «Inntegnet grense er feil inntil det motsatte er bevist.» Vi ser likevel at matrikkelkartets grenser legges til grunn i 16% av grensesakene som kommer for retten. I noen saker brukes matrikkelkartets grenser som et argument blant flere, og i ca. 64% av sakene henviser ikke retten til kartet spesielt.

Fra økonomisk kartverk til matrikkelkart

Hvordan kan det ha seg at grensene i et offentlig register er så upresise?

Grensene i matrikkelkartet er i stor grad hentet fra Økonomisk kartverk (ØK). Det var Stortinget  som i 1964 vedtok «Landsplan for Økonomisk kartverk». Alt produktivt areal under skoggrensa skulle kartlegges i målestokk 1:5000, mens resten skulle dekkes i målestokk 1:10 000.  Administrative oppgaver ble lagt til fylkeskommunenes  kartkontor, mens private firma håndterte flyfotografering og kartkonstruksjon. Fotograferingen pågikk i perioden ca 1970 – 1990. Formålet var å etablere et landsomfattende eiendomskartverk. Ansvaret for kartverkets eiendomsgrenser ble overlatt jordskifteverket. 

I praksis ble grunnlaget for grensefotograferingen – som igjen var grunnlag for påfølgende kontorarbeid – utført av landets grunneiere. Grunneier ble ved flyfotograferingen bedt om å  merke sine grenser med et standardisert signal i marka – i praksis hvite firkanter av noe størrelse. 

Enkelte grunneiere var godt kjent med eiendommens grenser, andre ikke. På en eiendom bodde det en gammel  enke som ba naboen markere også hennes eiendomsgrense. Det kunne være fristende å skyve litt på grensemarkeringen før fotografering fant sted.  

Først i 2002  var førstegangskartleggingen endelig avsluttet, med 32 000 kartblad. På hvert kartblad ble det presisert at grensene «ikke var rettsgyldige».

Alle de unøyaktigheter som heftet ved ØK, ble etter digitalisering lagt inn i matrikkelkartet. Det er en årsak til matrikkelkartets frynsete troverdighet.

Når grunneier oppdager feil

Som ny eier av fritidseiendommen studerer du skylddelingsforretning/målebrev, grensemerker og meterangivelse, og konstaterer at en grense er markert feil i matrikkelkartet. Du snakker med naboen om feilen, og ber ham medvirke til at dere sammen rapporterer grensefeilen til kommunen. Noen naboer deler din oppfatning av feilen. Andre gjør det ikke. Dersom naboen før 2021 protesterte mot endring, var kommunen som matrikkelfører avskåret fra å rette opp selv klare feil. Du var dermed henvist til begjære ny oppmåling, alternativt begjære jordskiftesak.

Fra 01.01.2021 ble Matrikkeloven § 26 endret. Kan du i dag dokumentere at matrikkelkartet er feil, og årsaken skyldes feil i registreringen eller i vedlikeholdet av matrikkelen, kan kommunen rette matrikkelkartet. Dokumentasjonen vil normalt bestå i skylddelingsforretning, jordskifte-kart og andre lignende offentlige dokumenter. Endring kan i dag gjennomføres selv om naboen protesterer.

Etter at kommunen har gjennomført en endring, skal alle berørte parter varsles om at endringen er foretatt, samt hvilken endring som er gjort, jf. Matrikkelforskriften §10 b.

Den utvidede kompetansen kommunen nå er gitt, representerer en forenkling mange kan dra nytte av.

Artikkelen er publisert i Bondevennen.

Kontaktperson

Paul Aakre

Partner
Stavanger

958 11 058

Helge Vatland

Senioradvokat
Stavanger

901 36 757