Lite nytt i revidert budsjett 2019

14 mai 2019

Revidert budsjett er lagt frem i dag 14. mai 2019. Som ventet er det ikke mange endringer på skatte- og avgiftsområdet. I denne artikkelen gjennomgår vi endringer som er foreslått i revidert budsjett. I tillegg omtales presiseringer når det gjelder skattlegging av naturalytelser.

Merverdiavgiftsfritak for elektroniske tidsskrifter og bøker

Regjeringen foreslår å innføre fritak for merverdiavgift for elektroniske tidsskrifter og bøker. Etter dagens regler vil elektroniske tidsskrifter og bøker ilegges merverdiavgift på 25 prosent, mens trykte tidsskrifter og bøker kan publiseres med fritak for merverdiavgift.

Forslaget om fritak for merverdiavgift for elektroniske tidsskrifter og bøker vil sikre lik behandling av trykte og elektroniske tidsskrifter og bøker. Regjeringen foreslår å åpne for moderate innslag av annet innhold enn trykt skrift og stillbilder, for eksempel innslag av lyd og video. Det vil ikke bli stilt krav om at det må foreligge en trykt utgave av det elektroniske tidsskriftet eller den elektroniske boka. Strømming og nedlasting av lydbøker vil omfattes av fritaket.

Fritaket for merverdiavgift for elektroniske tidsskrifter og bøker vil gjelde fra 1. juli 2019.

Redusert engangsavgift for motorsykler

Regjeringen foreslår at engangsavgiften reduseres med ca. 10 prosent. Forslaget innebærer at engangsavgiften for motorsykler blir redusert gjennom en kombinasjon av økt innslagspunkt i slagvolumkomponenten og generell satsreduksjon.

Endringen vil gjelde for motorsykler som blir registrert fra og med 1. juli 2019.

Fjerning av engangsavgiften for kjøretøy over 20 år

Regjeringen foreslår at engangsavgift for biler og motorsykler som er over 20 år fjernes. Forslaget gjelder alle kjøretøy som omfattes av engangsavgiften, og innebærer at kjøretøy over 20 år etter 1. juli 2019 kan importeres uten å betale engangsavgift ut over vrakpantavgiften. Vrakpantavgiften videreføres uendret.

Endringen vil gjelde fra 1. juli 2019 for kjøretøy som oppnår 20 års registreringstid i 2019.

Redusert alkoholavgift for små bryggeri

Regjeringen foreslår å redusere avgiften på alkohol for sider og lignende alkoholvarer for små bryggeri. Av likhetshensyn bør lignende drikke som øl omfattes av den allerede reduserte avgiften for øl produsert av små bryggerier. Dette gjelder øl over 3,7 til og med 4,7 volumprosent alkohol.

Endringen skal bidra til å stimulere økt mangfold og brygging av sider og lignende alkoholvarer lokalt. Redusert avgift på øl produsert av små bryggerier er vurdert å være forenlig støtte etter EØS-avtalen. Direktivet som åpner for lignende avgiftsreduksjon i EU er nå foreslått utvidet til å omfatte også sider.

Endringen trer i kraft fra 1. juli 2019.

Renter på restskatt

Det foreslås endring i reglene om renter på restskatt. Etter dagens regler kan man slippe renter på restskatt ved betaling av tilleggsforskudd innen 31. mai. Med den nye skattemeldingen vil mange skattytere fra 2020 få skattefastsetting (skatteoppgjør) før 31. mai. Endringen medfører at de som får skattefastsetting tidligere enn 31. mai, også kan slippe renter på restskatt ved betaling innen 3. mai.

Endringene gjelder fra 1. januar 2020, med virkning for skatteoppgjøret for 2019.

Endring av tidspunkt for renteberegning i saker om refusjon av kildeskatt på utbytte for utenlandske aksjonærer

Regjeringen foreslår å endre tidspunkt for renteberegning i saker om refusjon av kildeskatt på utbytte til utenlandske aksjonærer. I dag regnes renter fra det tidspunkt skatten er betalt til staten. Skatteetaten må ved beregningen av renter hente inn dato på utbetalingen fra skatteoppkreveren og regne ut rentene manuelt for hver enkelt refusjonssøknad. Saksbehandlingen er ressurskrevende for Skatteetaten. Det foreslås derfor at det i stedet skal beregnes renter fra 1. juli i det året utbytteutdeling skjer. Endringen antas å medføre at saksbehandlingen forenkles for skattemyndighetene og at aksjonærene får tilbake refusjonen raskere enn i dag.

Endringene skal gjelde fra 1. juli 2019 med virkning for vedtak om refusjon som fattes fra og med 1. juli 2019.

Justeringer i reglene for skattlegging som ektefeller

Regjeringen har lagt frem forslag om mindre justeringer i reglene om skattlegging av ektefeller. Flere av reglene har vært vanskelige å forstå for skattyter og administrativt krevende for Skatteetaten.

Forslagene innebærer

  • å oppheve hovedregelen om at ektefeller skal skattlegges under ett for alminnelig inntekt. Etter at skatteklasse 2 ble opphevet i 2018 har ikke samskattlegging av alminnelig inntekt lenger praktisk betydning. Endringen medfører ikke endringer i reglene om skattlegging av ektefeller ellers
  • å endre tidspunktet for når skattlegging som ektefeller skal gjelde til utgangen av 31. desember året før inntektsåret. En frist ved årsskiftet kan behandles automatisk, og er enklere å forstå for skattyterne.
  • å endre tidspunkt for fastsetting av skattested fra 1. november året før inntektsåret til utgangen av 1. januar i inntektsåret.
  • å oppheve unntaket som gjør det mulig å kreve skattlegging som ektefeller allerede i ekteskapsåret dersom ektefellene «har stiftet felles hjem før utløpet av inntektsåret».
  • at ektefeller ikke lenger skal regnes å leve «varig adskilt» selv om en av ektefellene har langvarig opphold eller er bostedsregistrert på institusjon i folkeregisteret. Disse ektefellene skal etter forslaget alltid bli skattlagt som ektefeller, ikke individuelt.

Individuell skattlegging kan fremdeles være mest gunstig for en ektefelle som krever skjønnsmessig skatteavgrensning ved liten skatteevne. Siden skjønnsmessig skatteavgrensning ble lukket for nye søkere fra inntektsåret 2018, vil dette bare være et spørsmål for de som allerede har rett på slik avgrensning. For å unngå at disse kommer dårligere ut som følge av endring knyttet til bostad på institusjon, må man i behandlingen av søknadene fremdeles vurdere hvilken skattereform som lønner seg.

Individuell skattlegging kan også være mest gunstig for en ektefelle som krever særfradrag for lettere nedsatt ervervsevne. Det må derfor tas hensyn til hvordan den økonomiske situasjonen ville vært ved skattlegging individuelt.

Endringene skal få tilsvarende virkning for meldepliktige samboere.

Endringene skal gjelde fra 1. januar 2020, men er lagt frem allerede nå slik at Skatteetaten skal få mulighet til å gjøre de nødvendige endringene i sine systemer frem til årsskiftet.

Ikke redusert elavgift for elektrisk kraft til utvinning av kryptovaluta

Stortinget vedtok i budsjettforliket høsten 2018 at elektrisk kraft til utvinning av kryptovaluta i datasentre ikke skal ha redusert elavgift. Skattedirektoratet vil om kort tid sende forslag om regelendringer på høring. I høringen er det lagt inn en forutsetning om at endringer må avklares med EFTA sitt overvåkningsorgan (ESA) før iverksettelse.

Naturalytelser

Nye regler om beskatning av naturalytelser og tredjepartsytelser som ansatte mottar i sitt arbeidsforhold trådte i kraft 1. januar 2019. Vi har tidligere skrevet et nyhetsbrev om de nye reglene, se her.

Skattedirektoratet har nylig publisert en ny veiledning til reglene særskilt for transportnæringen, verdsettelse, kjøpesenterrabatter og bonuspoeng. Dette supplerer tidligere veileder om naturalytelser mv. Den nye veilederen har på flere punkter blitt strengere enn det som tidligere har vært uttalt, noe som har blitt kritisert. Den nye veilederen skal ifølge direktoratet bidra til

  • klargjøring av skatteplikt og rapporteringsansvar for ytelser som den ansatte mottar fra tredjeparter. Skatteplikten omfatter nå også gjensidige rabatter som to eller flere bedrifter gir til ansatte hos hverandre, typiske «kjøpesenterrabatter».
  • klargjøring av reglene for verdsettelse av naturalytelser
  • klargjøring av reglene for skattefrie personalrabatter og
  • klargjøring i enkelte særbestemmelser

Veilederen legger opp til at det skal svært lite til for å bli ansett som «forretningsforbindelse». Alle privatøkonomiske fordeler som en arbeidstaker mottar på bakgrunn av hans ansettelsesforhold er skattepliktig, slik som privat bruk av bonuspoeng opptjent i jobbsammenheng.

Nærmere om arbeidsgivers rapporteringsplikt

Arbeidsgiver har ansvaret for at skattepliktige naturalytelser den ansatte mottar fra tredjeparter blir innrapportert, samt også bonusytelser. Det presiseres i veilederen at arbeidsgiver må ha en aktiv oppfølgning. Det er ikke tilstrekkelig å innta arbeidstakers informasjonsplikt i arbeidsavtalen uten at arbeidsgiver følger opp dette. Arbeidsgiver har rett til å nekte de ansatte å ta imot fordeler fra tredjeparter. Et slikt forbud må i så fall være tydelig kommunisert til de ansatte.

Nærmere om personalrabatt i transportnæringen

Fra 1. juli 2019 blir det innført skatteplikt på fribilletter/årskort til ansatte i transportselskaper. Årskortene regnes som skattefri personalrabatt for et beløp inntil kr 8 000 per år, uten krav til egenbetaling. I de tilfellene årskortene er verdt inntil kr 8 000 innebærer det 100 % personalrabatt.

Personalrabattreglene er presisert å kun gjelde for varer og tjenester som omsettes i arbeidsgivers virksomhet. Dette gjelder typisk for de selskapene som omsetter persontransporttjenester som en del av sin virksomhet. Det gjelder for eksempel ikke for underleverandører til selskaper som omsetter persontransporttjenester (for eksempel selskap som vedlikeholder busser/tog, leier ut tog mv), med mindre selskapet inngår i samme konsern som selskapet som omsetter reisetjenester.

Nærmere om personalforsikringer

Personalforsikringer er vanlige naturalytelser den ansatte kan motta i sitt arbeidsforhold. Dersom arbeidstakeren gjennom arbeidsforholdet oppnår en lavere pris på forsikringen enn hun ville fått som privatkunde, er differansen skattepliktig. Forsikringene skal verdsettes til prisen i sluttbrukermarkedet, og ikke til arbeidsgivers kostpris (slik reglene tidligere ga adgang til).

Den nye veilederen skal få virkning fra 7. mai 2019.