Klimabaserte energikrav til bygg

5 september 2021

Klima- og miljøspørsmål har de senere år tatt en større del av mediebildet. Ekstremvær, varslet klimakrise og FNs bærekraftsmål innebærer ikke bare at politikken må ta en dreining mot det grønne, men også at den enkelte bransje selv ønsker å bidra til, og ta del i, det grønne skiftet. Næringslivet vil for fremtiden også måtte tilpasse seg ny og omfattende regelendring på flere områder. Storkommunene som byggherrer har også varslet at de vil bruke sin innkjøpsmakt til å sette fart på nødvendige klimatiltak i bygge- og anleggsbransjen.  Det vil derfor være en konkurransefordel om du og din bedrift er i forkant av, og med på, endringene som kommer.

Nytt høringsnotat

De største klimagassutslippene fra bygg er indirekte utslipp ved produksjon av materialer og transport. Byggenæringen står også for en stor del av ressursbruken i samfunnet. Energikravene til byggene som nå bygges, er allerede omfattende regulert. I et nytt høringsnotat foreslås det endringer i regelverket, hvor man forsøker å se næringen og miljøpåvirkningen som en helhet, og hvor det også legges til rette for at det i fremtiden kan utformes krav til utslippsnivået. Forslaget går ut på endringer i byggeteknisk forskrift (TEK17) og tilhørende endringer i byggesaksforskriften (SAK10), og det foreslås blant annet at det må føres klimagassregnskap for boligblokk og yrkesbygg. Forslaget innebærer også krav om bedre tilrettelegging for senere ombruk av materialer mv.

Noen av de foreslåtte endringene vil gjennomgås kort nedenfor, før virkningen av forslaget for byggenæringen kommenteres.

Høringsnotatet i sin helhet kan leses på https://dibk.no/klimabaserte-energikrav-til-bygg

Kort om endringene

Energikrav på passivhusnivå foreslås supplert med krav som bidrar til reduserte klimagassutslipp fra materialer og bedre ressursutnyttelse.

Det foreslås krav til dokumentasjon av klimagassutslipp fra materialer (klimagassregnskap) for boligblokk og yrkesbygg. Det er tenkt at erfaringene fra denne dokumenteringen gir et utgangspunkt for fremtidige krav til utslippsnivå, samt senere utvidelse til å gjelde flere bygningskategorier (småhus mv.). Standarden NS 3720:2018 Metode for klimagassberegninger for bygninger skal benyttes som metode for dokumentasjonen. Håpet er at ved å synliggjøre klimagassutslipp fra byggematerialene vil kravet kunne legge til rette for at næringen får økt oppmerksomhet om å redusere utslippene. Dokumentasjonskravet er, ifølge høringsnotatet, et første steg mot et fremtidig obligatorisk kravsnivå for reduksjon av klimagassutslipp fra bygninger.

Det er også foreslått en frivillig, alternativ modell hvor energirammen kan oppfylles gjennom å benytte materialer med lavere dokumenterte klimagassutslipp. I høringsnotatet er det foreslått en grense på 6 kg CO2e/m2 BTA/år for boligblokker og en grense på 4,5 CO2e/m2 BTA/år for yrkesbygninger. Forslaget innebærer en reduksjon i klimagassutslipp fra materialer med omtrent 20 % i forhold til dagens gjennomsnittsbygninger.

Det er videre et foreslått forskriftskrav at bygninger over 1000 m2 oppvarmet BRA skal ha energifleksible varmesystemer som dekker minimum 60 % av varmebehovet.

Endelig er det foreslått endringer i miljøkravene. Herunder mer spesifiserte krav til helse- og miljøfarlige stoffer i faste produkter, og bedre tilrettelegging for senere ombruk. I denne sammenheng er det også foreslått å skjerpe kravet til avfallssortering til minimum 70 vektprosent.

Ombruk forventes oppnådd ved at det legges inn et krav til at byggverk skal prosjekteres og bygges for demontering. Det foreslås også et krav til å kartlegge om materialer i eksisterende bygg er egnet til ombruk, og rapportering av dette.

Betydningen for bransjen

For byggenæringen innebærer noen av forslagene økte kostnader til kartlegging og rapportering. Direktoratet for byggkvalitet uttaler selv at i den grad forslagene innebærer økte kostnader, så forventes det ikke at forslagene vil gi en vesentlig negativ virkning for aktørene.

En positiv virkning kan være den fleksibiliteten den frivillige, alternative modellen, hvor energirammen kan oppfylles gjennom å benytte materialer med lavere dokumenterte klimagassutslipp. Der eksisterende bygg gjennomgår hovedombygging og beholder mye av den opprinnelige bærende konstruksjonen, vil utbyggere kunne oppnå besparelser i klimagassutslipp fra materialer. Den alternative klimamodellen tilbyr da fleksible alternativer der utbygger ikke må følge kravene til minimumsnivå for u-verdier (mål for en bygningsdels varmeisolerende evne).

Det er usikkert i hvilken grad tilrettelegging for ombruk vil påvirke byggekostnadene. Dette er et relativt nytt konsept, uten erfaringsgrunnlag. I høringsnotatet trekkes det frem at det samlet sett kan tyde på at kostnadene vil øke for næringen, men at det forventes at de fleste utbyggere vil velge tilpasninger som oppfyller kravet på rimeligst mulig måte.

Andre virkninger for bransjen er at det må avsettes tid og ressurser for å få oversikt over nye krav. Dette er noe vi i Advokatfirmaet Pind kan bistå med. Endringene foreslås å tre i kraft fra 1.1.2022 med en overgangsperiode på ett år.

Kontaktperson

Kurt Elvevoll

Partner
Stavanger

416 34 869

Camilla Evjen

Advokatfullmektig
Bergen

926 61 706