Styrets lovlige handlingsrom ved omstilling til bærekraftig drift

«Climate change is the biggest challange of our time … No one and no country will escape the impact of climate change» – Kofi Annan

Spørsmålet er hvor langt det enkelte styre må og kan gå, for å innrette selskapets virksomhet mot en mer miljø- og klimavennlig drift, også på bekostning av økonomisk gevinst for en periode. Det er ikke bare aksjonærer og investorer som er opptatt av dette, men også kunder, både offentlig og privat, etterspør bærekraft ved valg av leverandører. Denne spenningen mellom miljøvennlig drift og fokus på økonomisk gevinst kan oppleves som krevende for styrene i aksjeselskap.

Et lovpålagt fokus på bærekraft

I en rekke situasjoner er styret forpliktet til å sette bærekraft foran aksjonærenes gevinstformål.

Styrets handlingsrom er for det første begrenset av lov og forskrift. Forurensningsloven fastsetter en generell plikt til å unngå forurensning. Det innebærer at dersom det er gitt forbud mot å bruke spesielle stoffer, angitt utslippsgrenser eller gitt begrensede kvoter, kan selskapet ikke handle i strid med dette.

For bygg- og anleggsbransjen har lovgiver varslet at det skal legges til rette for at bygge- og anleggsplasser skal være fossilfrie innen 2025, og allerede i 2022 kommer forbudet mot å bruke mineralolje til byggvarme. På forskriftsnivå er det varslet endringer i byggteknisk forskrift (TEK17) og byggesaksforskriften (SAK10), hvor det blant annet er foreslått at det må føres klimagassregnskap for boligblokk og nybygg.

Gjennom EØS-avtalen er Norge forpliktet til å følge reglene om EUs indre marked, inkludert EUs regler om finans- og selskapsrett. EU innfører i år et felles klassifiseringssystem for bærekraftige investeringer, som også vil påvirke den norske bygg- og eiendomsbransjen. Klassifiseringssystemet, Taksonomien, gjelder for aktører i finansmarkedet og for store foretak som børsnoterte selskaper og foretak med over 500 ansatte. Taksonomien oppstiller mange ulike miljøkrav og stiller store krav til nybygg som skal kunne defineres som bærekraftig. Også for rehabilitering og tiltak på eksisterende bygg er det gitt en rekke miljøkrav. Man antar at finansmarkedet etter hvert vil bruke Taksonomien som kriterier for utlån og investeringer og at dette vil få konsekvenser for bygg- og anleggsbransjen.  Vi vet at Taksonomien, gjennom EØS-avtalen, på sikt vil bli en del av norsk rett og norske selskaper bør forberede seg på endringene.

For det andre begrenses styrets handlingsrom av selskapets vedtekter. Det er ingenting i veien for at et selskap har vedtekter som angir strengere miljøkrav enn det som følger av lov og forskrift. Slike miljøkrav kan være vedtektsfestet på stiftelsestidspunktet eller inntatt i vedtektene på et senere tidspunkt.  

For det tredje vil styrets handlingsrom være begrenset av generalforsamlingens beslutninger.

Man ser nå et økende antall grønne investorer, som i tillegg til staten som aksjonær, bidrar til å styre selskaper i en grønnere retning. Generalforsamlingen kan instruere styret til å ha miljøfokus, ikke bare i enkeltsaker, men også som en generell føring for selskapets videre utvikling og drift.

Bærekraft som konkurransefortrinn

Styret står selvsagt fritt til å velge den miljømessige beste løsningen i de situasjoner hvor de ulike alternativer gir den samme økonomiske gevinst. Utfordringen for styret ligger i de situasjoner hvor det miljømessige beste alternativet ikke er det valget som gir størst økonomisk gevinst for selskapet på kort sikt.

Selv om det ligger i aksjeselskapets natur å drive virksomhet som frembringer profitt, kan det ikke settes likhetstegn mellom selskapsinteressen og aksjonærenes profittinteresse alene. Aksjeloven skiller selv mellom selskapets interesse og aksjonærenes interesse i generalklausulene inntatt i asl. §§ 6-28 og 5-21. Også i rettspraksis ser vi at aksjonærer må være forberedt på at selskapet ivaretar også andre interesser enn aksjonærenes rene profittinteresse.

Selskaper som er notert ved Oslo Børs skal alle forholde seg til anbefalingen for god eierstyring og selskapsledelse (NUES-anbefalingen). Anbefalingen ble sommeren 2021 sendt på høring hvor man foreslår at selskapenes ansvar for bærekraft skal knyttes opp mot selskapets verdiskapning. Formålet er å tydeliggjøre at bærekraft skal være en integrert del av selskapets mål, strategi og risikoprofil.

Forskning viser at en omlegging av virksomheten i bærekraftig retning i hovedsak har en positiv påvirkning på konkurransekraften. Selskaper som tidlig har tatt plass i førersetet vil åpenbart få et konkurransefortrinn, spesielt sett hen til den økende andel grønne investorer og økt vekst i antall kunder, særlig blant unge forbrukere som er villige til å betale ekstra for bærekraft.

Nytenkning kan videre bidra til reduserte kostnader, også for kunnskapsbedrifter. Eksempelvis kan en ny strategi for avfallshåndtering, elektrisk drift av kjøretøy, justering av innkjøpsavtaler og omlegging av arbeidsmåter blant de ansatte, slå positivt ut på selskapets bunnlinje.

Også i konkurranse om de skarpeste hodene vil man antagelig se en økning i kandidater som er opptatt av miljø, bærekraft og innovasjon i sin søken etter arbeidsgiver.

Mange selskaper vil ha behov for å gjennomføre omstillinger i forretningsmodell og tankegang for å kunne tilpasse seg nye krav og endrede markedsforhold. Det grønne skiftet kan være en trussel for dagens drift, men skiftet vil høyst sannsynlig føre med seg markante fremtidige muligheter.  Styret har forholdsvis stort handlingsrom, og svært mye kan begrunnes forretningsmessig, når miljø settes foran kortsiktig profitt.

Høstens første webinar

Advokatfirmaet Pind hadde i går høstens første webinar rettet mot aktørene i bygg- og eiendomsbransjen, hvor temaet var «Hvilken entreprisekontrakt bør entreprenør inngå med forbruker?»

Foredragsholder var vår advokatfullmektig Malin Nybrodal Pettersen. Dersom du gikk glipp av dette verdifulle webinaret er det og andre webinarer for nevnte aktører fritt tilgjengelig på vår hjemmeside. Her kan du også melde deg på med navn og e-postadresse og motta fremtidige invitasjoner til våre populære webinarer.

Vi ønsker ny advokatfullmektig velkommen!

Vi har gleden av å ønske Marit Høisæter velkommen som advokatfullmektig til vårt kontor i Bergen.

Marit Høisæter har bred og variert erfaring fra både privat og offentlig sektor, hovedsakelig anskaffelser og kontrakt. Hun har flere års erfaring med kontraktsoppfølging for bygg og anlegg, entrepriserett, samt offshorekontrakter innen boring og brønn. Høisæter sin spesialkompetanse er innen anskaffelsesrett for det offentlige og forsyningssektoren. Hun har også erfaring fra offentlig forvaltning.

Velkommen!

Fastpris, prisoverslag eller en uforpliktende prisantydning? Har du som håndverker kontroll?

Regulering av vederlaget

Ved inngåelse av håndverkerkontrakt er det primært tre alternativer for regulering av vederlagskravet; fastpris, prisoverslag eller uforpliktende prisantydning.

  • En fastpris forplikter partene uten at håndverkeren må dokumentere forbrukte timer, materiell mv.
  • Et prisoverslag avregnes som regningsarbeider, men har en øvre grense på 15% over det angitte prisoverslaget.
  • En uforpliktende prisantydning avregnes som regningsarbeider uten noen forpliktende øvre prisramme. Regningsarbeider baseres på håndverkerens forbrukte timer, materialer og utgifter for øvrig som så tillegges et avtalt eller sedvanlig påslag. Regningsarbeider skal utføres rasjonelt og forsvarlig.

For håndverkeren er det som regel ønskelig, og innebærer minst risiko, å utføre arbeider som regningsarbeider uten noen forpliktende prisrammer. Dette kan imidlertid være risikabelt for forbrukerne, som ofte har et budsjett for byggearbeidene. Forbrukere ønsker å vite hva de må ut med og ber som regel om et pristilbud. Dersom håndverkeren gir et tilbud, som forbrukeren aksepterer vil det ofte foreligge en avtale om en fastpris.

For å unngå å gi en fastpris, for eksempel i forbindelse med renovering av eldre boliger, bør håndverkeren i stedet gi en uforpliktende prisantydning eller et prisoverslag. Håndverkeren må derfor vite forskjellene mellom disse begrepene, og hvordan det tydelig bør formidles til forbrukeren.

Ved tvil om det er avtalt fastpris, prisoverslag eller en uforpliktende prisantydning er det håndverkeren som har tvilsrisikoen/bevisbyrden. Håndverkeren må derfor være tydelig i begrepsbruken og sørge for at forbrukeren har forstått hvilket prisregime som er valgt.

Altfor mange håndverkere er «ullen» i tilbudsfasen; man ønsker å gi et uforpliktende prisoverslag, samtidig som man gir tilsynelatende forpliktende antydninger om hva arbeidene vil koste. Slik dobbeltkommunikasjon vil som regel medføre at en domstol vil oppfatte det som at det er gitt som et prisoverslag med en øvre prisramme, eller en bindende fastpris.

Hvis entreprenøren har karakterisert henvendelsen til forbrukeren som et «tilbud» eller «pristilbud», «prisestimat» e.l. med en prisberegning i poster med angitte beløp og sluttsum på kroner og ører for arbeid og materialer, vil det ofte bli oppfattet som tilbud om en fastpris eller et prisoverslag, og ikke en uforpliktende prisantydning.

Dersom håndverkeren ønsker å gi en uforpliktende prisantydning, så må dette formidles tydelig og skriftlig til forbrukeren. Dersom det i overskriften står «uforpliktende prisantydning», men beløpet i det samme tilbudet spesifiseres i poster med angitte beløp ned på kroner og ører, så fremstår det ikke som uforpliktende, og det vil fort bli ansett som et prisoverslag, med ramme som nevnt på 15%.

Håndverkeren må videre sørge for korrekte benevnelser i den endelige kontrakten, og eventuell avkryssing i standardkontraktene. Signerer forbrukeren på denne, skal det mye til å fravike kontraktens ordlyd, selv om en eventuell tvil går ut over den profesjonelle parten.

Ta presise og konkrete forbehold

Forbrukere flest har som oftest ikke kunnskap om skjulte bygningskonstruksjoner. Dersom det er forhold håndverkeren ikke har kontroll på og som er vanskelig å prise, bør det tas et skriftlig, tydelig og presist forbehold om dette.

Når det gjelder forbehold så kan også her begrepsbruken bli avgjørende. Forbehold bør utformes slik at de forstås av forbrukerne. I stedet for å bruke begrepene «Det tas forbehold om», bør man i stedet bruke «Følgende er ikke inkludert i tilbudet/prisoverslaget:». Dette kan eksempelvis gjelde råte i skjulte konstruksjoner, avretting av skjevheter, statikk, mv.

Krav om tilleggsbetaling eller økt vederlag må meldes til forbruker

Dersom håndverkeren oppdager at det bør eller må gjøres arbeid, som ikke er priset, må forbrukeren varsles.

Meldingen må sendes før arbeidene utføres, og bør være skriftlig (e-post). Forbruker må som hovedregel få mulighet til å uttale seg. Unntak gjelder dersom dette ikke er mulig for å minimere annet tap. Tilleggs-/endringsarbeider bør ikke igangsettes før forbrukeren har akseptert om arbeidene skal utføres og prisingen av disse.

Melding bør også sendes dersom man ser at arbeidene generelt blir dyrere enn prisoverslaget og det kan bli nødvendig å fakturere inntil 15% høyere vederlag.

Konsekvensen av mangelfull varsling kan bli bortfall eller nedsettelse av krav om ekstra betaling.  

Ryddig håndtering av endringer, tillegg og økt vederlagskrav underveis i prosjektet vil forhindre tvister i etterkant.

Ny arvelov fra januar – hva bør du tenke på?

Disse viktige endringene er:

  • Adgangen til å begrense livsarvingers pliktdelsav innskrenkes.
  • Arvelater kan i testament bestemme at en livsarving skal ha rett til å få utdelt arven som en bestemt eiendel, selv om eiendelens verdi overstiger arvingens del av arven, forutsatt at arvingen betaler overskytende til dødsboet.
  • Avkortning av arv i arveoppgjøret forutsetter at det var satt som betingelse for ytelsen på tidspunktet ytelsen ble gitt.
  • Adgang til å gi bort fast eiendom fra uskiftet bo dersom verdien av eiendommen ikke står i misforhold til boet.

Pliktdelsarv

Etter dagens arvelov er to tredeler av arvelaters formue pliktdelsarv til arvelaters livsarvinger. Det betyr at arvelater i testament ikke kan disponere i strid med pliktdelsarven til livsarvingene. Pliktdelsarven kan etter dagens arvelov begrenses til kr 1 000 000,- pr livsarving. Dette får aktualitet hvor arvelater har formue av noe størrelse.

Pliktdelsarven som etter dagens arvelov utgjør to tredeler av arvelaters formue, videreføres i ny arvelov. Det blir derimot endringer knyttet til hvilke begrensninger arvelater kan gjøre i livsarvingenes pliktdelsarv. Etter den nye arveloven kan arvelater begrense pliktdelsarven for livsarvinger til 15 ganger grunnbeløpet (pr 01.05.2020 utgjør 1 G kr 100 853,-), som pr dags dato utgjør ca kr 1 500 000,-. Det betyr at arvelaters mulighet for å begrense pliktdelsarven for livsarvinger innskrenkes i forhold til dagens arvelov.

Utdeling av arv i bestemte eiendeler

Arvelater kan etter dagens arvelov ikke ensidig i testament bestemme at en livsarving skal få utdelt arven i bestemte eiendeler, dersom verdien av eiendelen overstiger arvingens del av arven.  

I ny arvelov vil det være mulig for arvelater å bestemme i testament at en livsarving skal få utdelt arven i bestemte eiendeler, mot å betale det overskytende beløpet til dødsboet.

For eksempel kan arvelater i testament bestemme at et av tre barn skal få overta hytta, selv om hyttas verdi overstiger livsarvingens arv. Det overskytende beløp innbetales til dødsboet, og blir gjenstand for fordeling i skifteoppgjøret.

Avkorting av arv

Etter dagens arvelov skal det gjøres avkortning i arv dersom en livsarving har fått en gave uten at de andre livsarvingene har fått tilsvarende verdier, og arvelateren har fastsatt det eller det blir godtgjort at avkortning i arv vil være i samsvar med arvelaters forutsetninger. Arvelater vil derfor etter dagens arvelov kunne fastsette at det skal foretas avkortning i arv lenge etter at en ytelse er gitt.

Etter den nye arveloven kan avkortning i arv kun foretas dersom det settes som betingelse da ytelsen blir gitt til livsarvingen. Arvelaters senere bestemmelser om avkortning i arv av allerede utdelte ytelser er ikke tillat etter den nye arveloven.

En manglende mulighet for arvelater til å bestemme avkortning i arv av allerede utdelte ytelser, kan medføre en utilsiktet skjevhet i arv blant livsarvinger, som kan medføre konflikter innad i familien.  

Dersom du ønsker at ytelser gitt til en livsarving før den nye arveloven trer i kraft 1. januar 2021 skal medføre avkortning i arv, må avkortning i arv bestemmes senest 31. desember 2020, ellers blir muligheten for avkortning i arv avskåret. Dette bør gjøres ved skriftlig orientering til mottaker av ytelsen samt de øvrige livsarvingene.

Gaver fra uskiftet bo

Det er et absolutt forbud mot å gi bort fast eiendom fra et uskiftebo etter dagens arvelov.

Etter ny arvelov er skranken mot å gi bort fast eiendom fra uskiftebo fjernet, og er erstattet med en bestemmelse om at gjenlevende ektefelle ikke uten samtykke fra arvingene kan gi gaver som «står i misforhold til formuen i uskifteboet».

Det betyr at i uskifteboer med større formue kan fast eiendom gis bort forutsatt at eiendommens verdi ikke står i misforhold til uskifteboet for øvrig.

Hvor grensen for hvilke gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet går, beror på en konkret vurdering og drøftes ikke nærmere her.

De begrensninger som i dag gjelder for gjenlevendes rett til å disponere testamentarisk over eiendeler som førstavdøde særskilt har bragt inn i boet opprettholdes ikke i ny arvelov.

Overgangsregler

Den nye arveloven gjelder fra 1. januar 2021. Når det gjelder testamenter som er opprettet før 1. januar 2021, er utgangspunktet at loven på det tidspunktet testamentet ble opprettet, gjelder for testamentet.

Den nye arveloven har imidlertid overgangsregler, som blant annet medfører at testamenter opprettet før 1. januar 2021, i noen tilfeller vil være omfattet av den nye arvelovens regler om pliktdelsarv for livsarvinger.

Dersom dødsfallet skjer senere enn ett år etter at den nye arveloven trådte i kraft, gjelder den nye arvelovens regler om pliktdelsarv – også for testamenter opprettet under tidligere arvelovgivning. Skjer dødsfallet tidligere enn ett år etter at den nye arveloven har trådt i kraft, gjelder loven på det tidspunktet testamentet ble opprettet.

Dersom en arvelater for eksempel dør 1. februar 2022, og det foreligger et testament opprettet i 2018 som bestemmer at arven til en livsarving skal begrenses til kr 1 000 000,-, vil ikke hele testamentet anses ugyldig. Testamentet vil da etter all sannsynlighet forstås slik at livsarvingens arverett skal begrenses til det minste beløpet som er tillat etter gjeldende arvelovgivning, som etter den nye arveloven medføre at pliktdelsarven blir oppjustert til 15G.

Vi ønsker ny advokatfullmektig velkommen!

Vi har gleden av å ønske Erik Knoph velkommen som advokatfullmektig ved vårt kontor i Bergen.

Erik kommer fra Sweco og har god komeptanse innenfor plan- og bygningsrett samt forvaltningsrett. Han har også omfattende erfaring med bruk av arealplaner som ansvarlig søker i byggesaker.

Erik vil med sin kompetanse og erfaring bidra til å styrke vårt fagområde plan- og bygningsrett.