Norske selskaper får nå en gigaregning etter koronapandemien – hvordan unngå konkurs?

Norske selskaper skylder nesten 5 milliarder i skatt og merverdiavgift etter pandemien[1]. Første forfall er allerede 31. oktober i år. Men hva gjør du om selskapet ditt ikke kan betale?

Statistisk sett går om lag 5 000 selskaper konkurs hvert eneste år som følge av forfalte krav som ikke blir betalt. Ved pandemiens inntog, fryktet mange et konkursras uten like. Statistikk for 2020 og hittil i 2021, viser derimot det stikk motsatte. I 2020 var det en konkursnedgang på 20%. Tallene til og med august 2021, viser en konkursnedgang hittil i år på hele 35% mot tilsvarende periode i fjor.

Tallene kan tyde på at svært mange selskaper er blitt holdt kunstig i live under pandemien, og at et konkursras muligens er uunngåelig nå når kravene forfaller til betaling.

Dersom du ikke har mulighet til å betale krav ved forfall, er det flere tiltak som kan og bør settes i gang for å forsøke å komme seg ut av den økonomiske krisen. Noen av de viktigste tiltakene listes opp nedenfor. Men husk å sette i gang før det er for sent.

Restrukturering av selskapet

Har selskapet økonomiske utfordringer, er det er god start å foreta en gjennomgang av selskapet og driften for å vurdere en eventuell rekonstruering.
Noen eksempler på slik restrukturering kan være:

Fusjon
En selskapssammenslåing kan gi stordriftsfordeler som økt effektivitet og reduserte kostnader, og være et konkurransefortrinn ovenfor konkurrerende virksomhet. En annen fordel ved fusjon, er at dette tiltaket ikke krever kontanter og kan gjennomføres skattefritt for begge parter.

Emisjon (kapitalforhøyelse)
En kapitalforhøyelse (emisjon) skjer normalt ved at selskapet utsteder nye aksjer som selges til en kombinasjon av eksisterende og nye aksjonærer til en forhåndsbestemt pris. Selskapet får på denne måten styrket egenkapitalen og får dermed en større økonomisk fleksibilitet.

Gjennomgang og reforhandling av avtaler
Det rettslige utgangspunktet er at avtaler skal holdes og at partene selv bærer risikoen dersom det inngås dårlige kontrakter. Men dersom selskapet har en ulønnsom kontrakt, er det flere ting som kan gjøres. Det viktigste er å lese kontrakten nøye. Det er for eksempel ikke uvanlig at større avtaler inneholder bestemmelser om reforhandling og terminering. Har selskapet ditt lidt som følge av koronapandemien, er det også mulig å påberope seg force majeure – altså et ekstraordinært forhold utenfor din kontroll som gjør det umulig å oppfylle dine forpliktelser etter avtalen.

Permitteringer og oppsigelser
Lønn er en stor kostnad for de fleste selskaper. Er den økonomiske situasjonen presset over tid, må man vurdere nedbemanning. I slike situasjoner er det viktig å følge de strenge reglene i arbeidsmiljøloven og ivareta de ansattes rettigheter. Ved hastverk og en eventuell ugyldig oppsigelse, er risikoen for erstatningskrav høy.

Rettslig gjeldsforhandling – den nye rekonstruksjonsloven

Den nye rekonstruksjonsloven som erstatter tidligere regler om gjeldsforhandling etter konkursloven, trådte i kraft 11. mai 2020. Loven er midlertidig og gjelder i utgangspunktet frem til 1. januar 2022, men blir trolig forlenget til å gjelde frem til 1. januar 2023.

Loven er vedtatt for å avhjelpe økonomiske problemer som følge av koronapandemien. Justisdepartementet har også vedtatt en egen forskrift om forenklet rekonstruksjonsforhandling for små foretak.

En begjæring om rekonstruksjon sendes til tingretten som behandler søknaden innen tre virkedager. Dersom begjæringen om rekonstruksjon tas til følge, vil retten oppnevne en rekonstruktør og normalt et kreditorutvalg, som vil bistå selskapet under forhandlingen om rekonstruksjon med kreditorene. En slik rekonstruksjon innebærer kostnader, og tingretten vil normalt kreve et forskudd på kr 300 000 for å dekke disse kostnadene. For mindre selskaper kan forskuddsbeløpet settes lavere.

Ordningens største styrke er at kreditorene ikke har krav på minimumsdividende. Dersom forslaget til rekonstruksjon godtas av 50 % av fordringene i beløp, må den resterende halvparten godta forslaget. Dette gjelder også offentlige kreditorer. Skatte- og avgiftskrav har ikke fortrinnsrett og krav på fullt oppgjør. Dette medfører at øvrige kreditorer blir langt bedre stilt enn ved en eventuell konkurs, der skatte- og avgiftskrav har prioritet foran andre fordringer. En rekonstruksjon vil altså medføre at uprioriterte fordringer får bedre dekning enn ved en konkurs, noe som er et sterkt forhandlingskort. En annen stor styrke ved rekonstruksjon er at ordningen åpner opp for lån med «superprioritet». En rekonstruksjon gjør det mulig å etablere pantesikkerhet med særlig prioritet foran eksisterende panthavere for lån til finansiering av fortsatt drift under rekonstruksjonen. Dette gjør at det vil være mye lettere for selskapet å skaffe finansiering og tilegne seg sårt tiltrengt likviditet.

Frivillig gjeldsforhandling og betalingsutsettelse

Selskaper med økonomiske problemer kan som alternativ til rekonstruksjon etter rekonstruksjonsloven, selv forsøke å få til en gjeldsordning med sine kreditorer.

Styret og ledelsen må utarbeide et realistisk likviditetsbudsjett for å avdekke hvor stort oppgjør selskapet har mulighet til å tilby kreditorene og samtidig overleve. Det må normalt skilles mellom kreditorene. Offentlige kreditorer med prioritet, eks skatte- og avgiftskrav, og kreditorer som har sikret kravene sine med pant, eksempel banker, vil normalt kreve fullt oppgjør. Det er også viktig å avklare gjeldsforhandlinger med panthavere på forhånd, dersom disse har pant i utestående fordringer.  Selskapet må så fremsette et forslag ovenfor alle de uprioriterte kreditorene. Et forslag kan eksempelvis være 25% av kravets størrelse som fullt og endelig oppgjør. En annen mulighet er å skille mellom oppgjør umiddelbart og fremtidig oppgjør. Eksempelvis tilby 20% som fullt og endelig oppgjør i dag, eller 40% dersom kreditoren kan vente 1 år med oppgjøret. Dette kan være hensiktsmessig siden det øker muligheten for at noen av kreditorene frivillig utsetter betalingsfristen.

Forberede konkurs

Dersom det ikke oppnås enighet med kreditorene og konkurs er eneste utvei, åpner lovgivningen delvis opp for at det er mulig «forberede» en konkurs. Dersom en skal forberede en konkurs er det svært viktig at man holder seg innenfor lovverket for å unngå både strafferettslige og sivilrettslige sanksjoner.

Et aktuelt grep kan være å melde oppbud for selskapet som drives i dag, med siktemål å «kjøpe boet», dvs. kjøpe ut hele eller deler av virksomheten fra boet og drive denne videre i et nystartet selskap med blanke ark.

Skattemessige grep

Det er innført spesielt én viktig skatteendring for å lette den økonomiske situasjonen for selskaper i forbindelse med koronapandemien.

Selskapene har en midlertidig mulighet til å tilbakeføre inntil 30 millioner kroner av selskapsunderskudd i 2020, mot beskattet overskudd de to foregående årene (2018 og 2019). Skatten blir tilbakebetalt ved skatteoppgjøret for 2021.

Husk styreansvaret

Når en vurderer de ovennevnte mulighetene for å unngå en konkurs, er det svært viktig at man ikke strekker strikken for langt. Når selskapet er insolvent, det vil si at selskapet ikke kan betale gjeld ved forfall og gjelden overstiger verdien av selskapets eiendeler, har styret et ansvar for å begjære oppbud, dvs. slå seg selv konkurs. Brudd på denne plikten kan medføre et personlig erstatningsansvar for styremedlemmene.

For å unngå erstatningsansvar i ettertid, er det viktig at styrets beslutning om å utsette oppbudsbegjæringen har grunnlag i en aktsom forretningsmessig vurdering. Det må foreligge et begrunnet håp om at likviditeten snarlig vil bedre seg.

Reglene om styreansvar er kompliserte og kan medføre store personlige økonomiske konsekvenser for styremedlemmene.

[1] https://borsen.dagbladet.no/nyheter/frykter-gigaregningen—skrekkelig-hoyt/74256033

Klimabaserte energikrav til bygg

Klima- og miljøspørsmål har de senere år tatt en større del av mediebildet. Ekstremvær, varslet klimakrise og FNs bærekraftsmål innebærer ikke bare at politikken må ta en dreining mot det grønne, men også at den enkelte bransje selv ønsker å bidra til, og ta del i, det grønne skiftet. Næringslivet vil for fremtiden også måtte tilpasse seg ny og omfattende regelendring på flere områder. Storkommunene som byggherrer har også varslet at de vil bruke sin innkjøpsmakt til å sette fart på nødvendige klimatiltak i bygge- og anleggsbransjen.  Det vil derfor være en konkurransefordel om du og din bedrift er i forkant av, og med på, endringene som kommer.

Nytt høringsnotat

De største klimagassutslippene fra bygg er indirekte utslipp ved produksjon av materialer og transport. Byggenæringen står også for en stor del av ressursbruken i samfunnet. Energikravene til byggene som nå bygges, er allerede omfattende regulert. I et nytt høringsnotat foreslås det endringer i regelverket, hvor man forsøker å se næringen og miljøpåvirkningen som en helhet, og hvor det også legges til rette for at det i fremtiden kan utformes krav til utslippsnivået. Forslaget går ut på endringer i byggeteknisk forskrift (TEK17) og tilhørende endringer i byggesaksforskriften (SAK10), og det foreslås blant annet at det må føres klimagassregnskap for boligblokk og yrkesbygg. Forslaget innebærer også krav om bedre tilrettelegging for senere ombruk av materialer mv.

Noen av de foreslåtte endringene vil gjennomgås kort nedenfor, før virkningen av forslaget for byggenæringen kommenteres.

Høringsnotatet i sin helhet kan leses på https://dibk.no/klimabaserte-energikrav-til-bygg

Kort om endringene

Energikrav på passivhusnivå foreslås supplert med krav som bidrar til reduserte klimagassutslipp fra materialer og bedre ressursutnyttelse.

Det foreslås krav til dokumentasjon av klimagassutslipp fra materialer (klimagassregnskap) for boligblokk og yrkesbygg. Det er tenkt at erfaringene fra denne dokumenteringen gir et utgangspunkt for fremtidige krav til utslippsnivå, samt senere utvidelse til å gjelde flere bygningskategorier (småhus mv.). Standarden NS 3720:2018 Metode for klimagassberegninger for bygninger skal benyttes som metode for dokumentasjonen. Håpet er at ved å synliggjøre klimagassutslipp fra byggematerialene vil kravet kunne legge til rette for at næringen får økt oppmerksomhet om å redusere utslippene. Dokumentasjonskravet er, ifølge høringsnotatet, et første steg mot et fremtidig obligatorisk kravsnivå for reduksjon av klimagassutslipp fra bygninger.

Det er også foreslått en frivillig, alternativ modell hvor energirammen kan oppfylles gjennom å benytte materialer med lavere dokumenterte klimagassutslipp. I høringsnotatet er det foreslått en grense på 6 kg CO2e/m2 BTA/år for boligblokker og en grense på 4,5 CO2e/m2 BTA/år for yrkesbygninger. Forslaget innebærer en reduksjon i klimagassutslipp fra materialer med omtrent 20 % i forhold til dagens gjennomsnittsbygninger.

Det er videre et foreslått forskriftskrav at bygninger over 1000 m2 oppvarmet BRA skal ha energifleksible varmesystemer som dekker minimum 60 % av varmebehovet.

Endelig er det foreslått endringer i miljøkravene. Herunder mer spesifiserte krav til helse- og miljøfarlige stoffer i faste produkter, og bedre tilrettelegging for senere ombruk. I denne sammenheng er det også foreslått å skjerpe kravet til avfallssortering til minimum 70 vektprosent.

Ombruk forventes oppnådd ved at det legges inn et krav til at byggverk skal prosjekteres og bygges for demontering. Det foreslås også et krav til å kartlegge om materialer i eksisterende bygg er egnet til ombruk, og rapportering av dette.

Betydningen for bransjen

For byggenæringen innebærer noen av forslagene økte kostnader til kartlegging og rapportering. Direktoratet for byggkvalitet uttaler selv at i den grad forslagene innebærer økte kostnader, så forventes det ikke at forslagene vil gi en vesentlig negativ virkning for aktørene.

En positiv virkning kan være den fleksibiliteten den frivillige, alternative modellen, hvor energirammen kan oppfylles gjennom å benytte materialer med lavere dokumenterte klimagassutslipp. Der eksisterende bygg gjennomgår hovedombygging og beholder mye av den opprinnelige bærende konstruksjonen, vil utbyggere kunne oppnå besparelser i klimagassutslipp fra materialer. Den alternative klimamodellen tilbyr da fleksible alternativer der utbygger ikke må følge kravene til minimumsnivå for u-verdier (mål for en bygningsdels varmeisolerende evne).

Det er usikkert i hvilken grad tilrettelegging for ombruk vil påvirke byggekostnadene. Dette er et relativt nytt konsept, uten erfaringsgrunnlag. I høringsnotatet trekkes det frem at det samlet sett kan tyde på at kostnadene vil øke for næringen, men at det forventes at de fleste utbyggere vil velge tilpasninger som oppfyller kravet på rimeligst mulig måte.

Andre virkninger for bransjen er at det må avsettes tid og ressurser for å få oversikt over nye krav. Dette er noe vi i Advokatfirmaet Pind kan bistå med. Endringene foreslås å tre i kraft fra 1.1.2022 med en overgangsperiode på ett år.