10 punkter arbeidsavtalen din må inneholde

Arbeidsmiljøloven gir arbeidstakeren et sterkt vern. Loven inneholder regler som skal sikre arbeidstakerens faktiske og rettslige situasjon, herunder et helsefremmende arbeidsmiljø, trygge ansettelsesformer, likebehandling mv. Dette står i arbeidsmiljøloven § 1-1.

Som arbeidstaker er du ikke alltid klar over hvilke rettigheter og plikter du har. For avklaring av slike forhold, må du sjekke arbeidsavtalen – se hva du og arbeidsgiver faktisk har avtalt.

Arbeidsavtalen formaliserer arbeidsforholdet mellom deg og din arbeidsgiver, og angir betingelsene som gjelder for ditt arbeidsforhold. I denne artikkelen fokuserer jeg på hva avtalen skal inneholde.

Arbeidsmiljøloven krever at partene alltid inngår en skriftlig arbeidsavtale. Dette fremgår av arbeidsmiljøloven § 14-5, og gjelder uavhengig av om du arbeider fast heltid, deltid eller er midlertidig ansatt. Denne bestemmelsen inneholder også regler om når den skriftlige arbeidsavtalen skal foreligge.  

Dersom arbeidsforholdet skal være kortere enn en måned, skal skriftlig avtale inngås umiddelbart. Dersom arbeidsforholdet har en samlet varighet som overstiger en måned, skal skriftlig avtale foreligge snarest mulig og senest en måned etter arbeidsforholdets begynnelse.

Arbeidsmiljøloven er ufravikelig. Det betyr at partene ikke kan avtale arbeidsvilkår som er dårligere for arbeidstaker enn det loven gir adgang til.

Hva skal arbeidsavtalen inneholde?

Arbeidsmiljøloven § 14-6 inneholder minimumskrav til arbeidsavtalens innhold. Det er sjeldent at arbeidsgiver og arbeidstaker ikke er riktig gjengitt i avtalen. Det samme gjelder beskrivelsen av hvor arbeidsplassen er. Jeg fokuserer derfor på følgende 10 punkter, som skal være med i avtalen:

  1. 1. Beskrivelse av arbeidet – Eventuelt tittel/stilling/arbeidskategori. Formålet med slik informasjon er å opplyse om din faktiske status ved ansettelsen. Denne informasjon er ikke ment å gi deg rett til et bestemt arbeid eller tittel.
  2. 2. Tidspunktet for arbeidsforholdets begynnelse – Dersom du er midlertidig ansatt, skal arbeidsavtalen også inneholde informasjon om arbeidsforholdets forventede varighet og grunnlag for ansettelsen.
  3. 3. Prøvetid Prøvetid kan avtales for en periode på inntil seks måneder. Dersom du som arbeidstaker har vært fraværende i prøvetiden, kan prøvetiden forlenges uten at arbeidsavtalen trenger revisjon. Men: Slik forlengelse kan bare skje når arbeidstakeren ved ansettelsen er skriftlig orientert om adgangen til dette, og arbeidsgiver har skriftlig orientert arbeidstakeren om forlengelse innen utløpet av prøvetiden.
  4. 4. Ferie/feriepenger/ferietidspunkt – Det er tilstrekkelig å vise til ferielovens bestemmelser.
  5. 5. Oppsigelsesfrister – Vær oppmerksom på at arbeidsmiljøloven inneholder regler om ulike oppsigelsesfrister. Selv om det i din avtale står at oppsigelstiden er 1 måned, kan du ut fra alder og ansettelsesforholdets varighet ha krav på alt fra 2-6 måneders oppsigelsestid. 
  6. 6. Lønn – Skal angis. Det samme gjelder annen godtgjørelse, som pensjonsinnbetaling, forsikringsordninger mv. Utbetalingsmåte og tidspunkt skal også fremgå av arbeidsavtalen.
  7. 7. Arbeidstid – Det er den normale arbeidsdagen/uken som skal angis. Dersom arbeidet skal utføres periodevis, skal arbeidsavtalen angi – eller gi grunnlag for å beregne – arbeidsperioden. Avtalen kan i enkelte sammenhenger henvise til arbeidstidsordninger beskrevet i en tariffavtale.
  8. 8. Pauser – Du har krav på minst en pause dersom arbeidstiden overstiger 5,5 timer. Finnes det ikke tilfredsstillende pauserom, eller du ikke fritt kan forlate arbeidsplassen skal pausen regnes som en del av arbeidstiden.
  9. 9. Avtale om særlig arbeidstidsordning – Her skal det angis om arbeidstakeren har en «særlig uavhengig stilling», eller om det for stillingen gjelder andre avvik fra den ordinære arbeidstidsordningen. Eksempler på slike avvik kan være fleksitid eller redusert arbeidstid. 
  10. 10. Opplysninger om eventuelle tariffavtaler som regulerer arbeidsforholdet –Foreligger det en tariffavtale skal arbeidsavtalen inneholde opplysninger om hvem tariffpart er. Eksempelvis NHO og LO.

Dersom arbeidsavtalen ikke inneholder disse minimumskravene, eller andre forhold som er av vesentlig betydning, medfører ikke det at avtalen din er ugyldig.

Avsluttende råd:

  • Ta deg tid, og les igjennom hele arbeidsavtalen – også eventuelle vedlegg.
  • Undersøk om arbeidsavtalen inneholder alle punktene den skal inneholde.
  • Undersøk om dine individuelle goder for arbeidsforholdet er kommet klart til uttrykk i avtalen (for eksempel bonus, lenger ferie, bedre betalt overtid osv.).
  • Arbeidsgiveren har som hovedregel risikoen for manglende innhold og klargjøring, men dersom du oppdager noen mangler ved avtalen bør dette endres. Be arbeidsgiver sørge for at avtalen inneholder oppdaterte og korrekte opplysninger.

Ny arvelov fra januar – hva bør du tenke på?

Disse viktige endringene er:

  • Adgangen til å begrense livsarvingers pliktdelsav innskrenkes.
  • Arvelater kan i testament bestemme at en livsarving skal ha rett til å få utdelt arven som en bestemt eiendel, selv om eiendelens verdi overstiger arvingens del av arven, forutsatt at arvingen betaler overskytende til dødsboet.
  • Avkortning av arv i arveoppgjøret forutsetter at det var satt som betingelse for ytelsen på tidspunktet ytelsen ble gitt.
  • Adgang til å gi bort fast eiendom fra uskiftet bo dersom verdien av eiendommen ikke står i misforhold til boet.

Pliktdelsarv

Etter dagens arvelov er to tredeler av arvelaters formue pliktdelsarv til arvelaters livsarvinger. Det betyr at arvelater i testament ikke kan disponere i strid med pliktdelsarven til livsarvingene. Pliktdelsarven kan etter dagens arvelov begrenses til kr 1 000 000,- pr livsarving. Dette får aktualitet hvor arvelater har formue av noe størrelse.

Pliktdelsarven som etter dagens arvelov utgjør to tredeler av arvelaters formue, videreføres i ny arvelov. Det blir derimot endringer knyttet til hvilke begrensninger arvelater kan gjøre i livsarvingenes pliktdelsarv. Etter den nye arveloven kan arvelater begrense pliktdelsarven for livsarvinger til 15 ganger grunnbeløpet (pr 01.05.2020 utgjør 1 G kr 100 853,-), som pr dags dato utgjør ca kr 1 500 000,-. Det betyr at arvelaters mulighet for å begrense pliktdelsarven for livsarvinger innskrenkes i forhold til dagens arvelov.

Utdeling av arv i bestemte eiendeler

Arvelater kan etter dagens arvelov ikke ensidig i testament bestemme at en livsarving skal få utdelt arven i bestemte eiendeler, dersom verdien av eiendelen overstiger arvingens del av arven.  

I ny arvelov vil det være mulig for arvelater å bestemme i testament at en livsarving skal få utdelt arven i bestemte eiendeler, mot å betale det overskytende beløpet til dødsboet.

For eksempel kan arvelater i testament bestemme at et av tre barn skal få overta hytta, selv om hyttas verdi overstiger livsarvingens arv. Det overskytende beløp innbetales til dødsboet, og blir gjenstand for fordeling i skifteoppgjøret.

Avkorting av arv

Etter dagens arvelov skal det gjøres avkortning i arv dersom en livsarving har fått en gave uten at de andre livsarvingene har fått tilsvarende verdier, og arvelateren har fastsatt det eller det blir godtgjort at avkortning i arv vil være i samsvar med arvelaters forutsetninger. Arvelater vil derfor etter dagens arvelov kunne fastsette at det skal foretas avkortning i arv lenge etter at en ytelse er gitt.

Etter den nye arveloven kan avkortning i arv kun foretas dersom det settes som betingelse da ytelsen blir gitt til livsarvingen. Arvelaters senere bestemmelser om avkortning i arv av allerede utdelte ytelser er ikke tillat etter den nye arveloven.

En manglende mulighet for arvelater til å bestemme avkortning i arv av allerede utdelte ytelser, kan medføre en utilsiktet skjevhet i arv blant livsarvinger, som kan medføre konflikter innad i familien.  

Dersom du ønsker at ytelser gitt til en livsarving før den nye arveloven trer i kraft 1. januar 2021 skal medføre avkortning i arv, må avkortning i arv bestemmes senest 31. desember 2020, ellers blir muligheten for avkortning i arv avskåret. Dette bør gjøres ved skriftlig orientering til mottaker av ytelsen samt de øvrige livsarvingene.

Gaver fra uskiftet bo

Det er et absolutt forbud mot å gi bort fast eiendom fra et uskiftebo etter dagens arvelov.

Etter ny arvelov er skranken mot å gi bort fast eiendom fra uskiftebo fjernet, og er erstattet med en bestemmelse om at gjenlevende ektefelle ikke uten samtykke fra arvingene kan gi gaver som «står i misforhold til formuen i uskifteboet».

Det betyr at i uskifteboer med større formue kan fast eiendom gis bort forutsatt at eiendommens verdi ikke står i misforhold til uskifteboet for øvrig.

Hvor grensen for hvilke gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet går, beror på en konkret vurdering og drøftes ikke nærmere her.

De begrensninger som i dag gjelder for gjenlevendes rett til å disponere testamentarisk over eiendeler som førstavdøde særskilt har bragt inn i boet opprettholdes ikke i ny arvelov.

Overgangsregler

Den nye arveloven gjelder fra 1. januar 2021. Når det gjelder testamenter som er opprettet før 1. januar 2021, er utgangspunktet at loven på det tidspunktet testamentet ble opprettet, gjelder for testamentet.

Den nye arveloven har imidlertid overgangsregler, som blant annet medfører at testamenter opprettet før 1. januar 2021, i noen tilfeller vil være omfattet av den nye arvelovens regler om pliktdelsarv for livsarvinger.

Dersom dødsfallet skjer senere enn ett år etter at den nye arveloven trådte i kraft, gjelder den nye arvelovens regler om pliktdelsarv – også for testamenter opprettet under tidligere arvelovgivning. Skjer dødsfallet tidligere enn ett år etter at den nye arveloven har trådt i kraft, gjelder loven på det tidspunktet testamentet ble opprettet.

Dersom en arvelater for eksempel dør 1. februar 2022, og det foreligger et testament opprettet i 2018 som bestemmer at arven til en livsarving skal begrenses til kr 1 000 000,-, vil ikke hele testamentet anses ugyldig. Testamentet vil da etter all sannsynlighet forstås slik at livsarvingens arverett skal begrenses til det minste beløpet som er tillat etter gjeldende arvelovgivning, som etter den nye arveloven medføre at pliktdelsarven blir oppjustert til 15G.

Frisk opp om fraværsdom og oppfriskning

Innledning

De nye reglene innebærer at flere saker må behandles med første instans i forliksrådet og at forliksrådets betydning i rettspleien dermed øker. De nye reglene innebærer også at mange krav vil bli behandlet i siste instans i tingretten, da småkrav ikke behandles av lagmannsretten ute særskilt samtykke.

Regler om frister som gjelder i prosesser for domstoler er strenge og brudd på frister kan blant annet medføre fravær. En fraværsdom betyr at forliksrådet eller tingretten legger det motparten anfører om et krav uimotsagt til grunn, og avsier dom for kravet uten at den fraværende parten er blitt hørt. En fraværsdom kan dermed få store konsekvenser fordi den kan brukes som grunnlag til å ta utlegg i den fraværendes eiendeler som hus, hytte, bil og lønnsutbetalinger. 

En fraværsdom kan i flere tilfeller oppfriskes. Oppfriskning vil si at man gis en ny mulighet til å foreta den prosesshandlingen som manglet eller var forsinket tidligere.

Denne artikkelen tar for seg de ulike fraværsformene og hva som må til å for å få oppfriskning.

Innkalling og behandling i forliksrådet og tingretten

Etter at de nye beløpsgrensene trådde i kraft, skal følgende saker behandles i forliksrådet:

  • Saker der en av partene ikke har vært bistått av advokat
  • Saker der begge har vært bistått av advokat, men kravet er under kr 200 000

I tillegg kan man velge sak for forliksrådet dersom man ønsker det, for eksempel for å avbryte foreldelse for et krav.

Når saker fremmes for tingretten, skal alle saker hvor tvistesummen er under kr 250 000 – enten de har vært i forliksrådet først eller tas ut direkte for tingretten – behandles etter reglene for småkravprosess.

For privatpersoner kan det være en fordel med forliksrådsbehandling og behandling av krav etter reglene for småkravprosess, fordi det er strenge beløpsgrenser for hva en part risikerer å bli idømt av motpartens sakskostnader dersom en part blir ansvarlig for dette.

Brev med frister og innkallinger for tingretten, skal forkynnes for privatpersoner vedlagt en svarslipp som returneres tingretten. Når advokat er engasjert, sendes alle brev med frister og innkallinger digitalt i Aktørportalen. Frister begynner å løpe når en part har bekreftet at de har mottatt dokumentene og dermed er innforstått med at de må foreta en beskrevet prosesshandling. Dette – forkynnelsen – sikrer at partene har mottatt nødvendig informasjon om frister, samt har fått opplysninger om konsekvenser ved brudd på en prosesshandling.

Forliksrådets forkynnelser av brev og innkalling skjer fortsatt uten krav til retur av svarslipp, og medfører dermed en større risiko for at man kan oversitte en frist fordi brevet er forlagt/mistet, sendt til feil adresse, eller er kommet bort i posten. Dette gjør at det også avsies mange fraværsdommer i forliksrådet.

Hva er fravær og fraværsdom?

Det følger av tvisteloven (Lov om mekling og rettergang i sivile tvistesaker) at det betyr fravær dersom man:

  • Ikke betaler behandlingsgebyret – innen fristen
  • Ikke innleverer et tilsvar i en sak – innen fristen
  • På visse vilkår – ikke møter til behandling eller forlater et rettsmøte uten tillatelse
  • Ikke anker en rettslig avgjørelse – innen fristen

Det er også andre fristoversittelser som medfører fravær, men de er av mindre praktisk betydning og gjennomgås ikke her.

Fraværsdom skal avsies av den rettsinstans som behandler et krav, dersom en part har fravær som beskrevet over, og motparten har krevd fraværsdom. En fraværsdom skal altså bygge på kravstillers anførsler fullt ut og uimotsagt, og uten noen reell prøving av grunnlaget for kravet. Den eneste terskelen som gjelder, er at kravet ikke må fremstå som åpenbart uriktig

En fraværsdom er isolert sett å regne som en vanlig dom og er et tvangsgrunnlag som kan tvangsfullbyrdes via namsmyndighetene. Det innebærer at den som får fraværsdom for sitt krav, kan tvangsinndrive kravet ved utlegg, lønnstrekk og tvangssalg av eiendelene til den som har fått fraværsdommen mot seg.

Oppfriskning eller anke?

Dersom man får en fraværsdom mot seg i forliksrådet, har man som oftest to valg;

  • Man kan be om oppfriskning
  • Man kan bringe saken inn for tingretten ved anke

Dersom det er reell uenighet om et krav og kravet er egnet for forhandlinger, kan det være tjenlig for saksløsning å begjære oppfriskning og møte til mekling i forliksrådet. Dersom saken er av en slik karakter at den ikke egner seg for behandling i forliksrådet, eller det fremstår som sannsynlig at saken uansett vil havne i tingretten, kan en anke fremstå som en mer hensiktsmessig prosesshandling mot en fraværsdom. I begge tilfeller vil det være en klar fordel å konferere med en advokat om prosessrisiko og kravstilpassede prosesshandlinger.

Oppfriskning må begjæres til den rettsinstans som har avsagt fraværsdommen. Samtidig med en begjæring om oppfriskning må den prosesshandlingen som manglet eller kom for sent, utføres. Eksempelvis må rettsgebyr betales eller tilsvar eller anke inngis.

Vilkår for oppfriskning

Tvisteloven oppstiller flere alternative muligheter for oppfriskning:

  • Dersom en part har hatt gyldig fravær og ikke kan bebreides for ikke å ha søkt om utsettelse av en frist
  • Dersom det var umulig eller uforholdsmessig byrdefullt å foreta prosesshandlingen i tide (betale rettsgebyr, levere tilsvar, anke e.l.)
  • Dersom det ellers foreligger tungtveiende grunner og det blir urimelig å nekte oppfriskning

Gyldig fravær foreligger eksempelvis dersom en part er syk. Umulig eller uforholdsmessig byrdefullt kan det være der en part har hatt langtidsopphold på et annet kontinent og dermed ikke har fått med seg leverings- eller møtefrister.

Når det gjelder den skjønnsmessige bestemmelsen der domstolen «kan» innvilge oppreisning, er det forsømmelsens karakter, partenes interesser og hensynet til motparten som skal vektes og det må være urimelig å nekte videre behandling av saken.

I «forsømmelsens karakter» inngår momenter som hva forsømmelsen konkret går ut på, årsaken, graden av skyld og også hvem som har begått den. Dersom man har vært på ferie, bortreist, flyttet eller lignende og ikke ser eller får faktisk kunnskap om fristen før etter den er utløpt, kan oversittelsen være unnskyldelig, selv om fraværet ikke er gyldig. I motsatt fall – dersom man bevisst ikke anker, skriver tilsvar osv innen fristen, er det lite som taler for at en part skal få innvilget en ny rettsbehandling av saken.

Forsømmelsens karakter vurderes ut fra hvilke forutsetninger en part har. Dersom man er en intetanende forbruker, vil klanderverdigheten kunne vurderes ulikt enn om man var en profesjonell næringsdrivende og representert ved advokat. Selv om parten identifiseres med prosessfullmektigen, kan det i enkelte tilfeller fremstå som mer urimelig å la parten bære følgene av prosessfullmektigens forsømmelse enn om han selv hadde begått den. Det gjelder særlig i spørsmål av stor personlig betydning for parten.

Vilkåret «partens interesse i å få prøvet saken», har også flere sider. Desto senere i prosesstrinnene det er tale om, desto mindre berettiget interesse har man. Fraværsdom i forliksrådet vil ofte være svært inngripende for parten, fordi man da i realiteten aldri har fått en prøving av saken. Fraværsdom i tingretten kan også være svært inngripende, da ankemulighetene er begrenset. En parts interesse i saken vil også kunne påvirkes av mulighetene for at fraværsdommen er feil og en ny vurdering vil føre til et annet resultat. Dersom det er liten mulighet for at kravet vil føre frem, vil en part ha mindre interesse i å få oppfriskning, og motsatt. En sak kan også ha mye å si for en part fordi kravet er av stor betydning velferdsmessig og økonomisk. Har et krav stor betydning for en parts velferd og økonomi fremover, vil parten også ha stor interesse i å få prøvet sin sak etter alminnelige prosessregler.

Forsømmelsens karakter og partens interesse i å få prøvet saken skal vurderes opp mot den som har begått feilen. Hensynet til motparten skal imidlertid også tas med i betraktning. En part som har fått en dom i sin favør, vil gjerne innrette seg etter dommen og gå videre. Dersom det går lang tid mellom en fraværsdom og en begjæring om oppfriskning, vil innrettelseshensynet tale for at saken ikke skal gis oppfriskning. Samtidig vil en part som har fått en fraværsdom i sin favør som åpenbart er feil, ikke ha særlig beskyttelsesverdig interesse i at motparten ikke får mulighet til å rette opp en uriktig dom. Selv om hensynet til innrettelse taler mot oppfriskning, så vil hensynet til materielt riktige dommer tale for oppfriskning.

Frist for å begjære oppfriskning

I utgangspunktet må oppfriskning kreves innen en måned etter at fraværsdom er avsagt/forkynt, men det er også mulig å begjære oppfriskning for oversittelse av fristen for å begjære oppfriskning. Dette innebærer i teorien at man kan begjære oppfriskning til evig tid. Det er likevel slik at mulighetene for å få oppfriskning blir mindre etter hvert som tiden går.

Oppsummering

Selv om mange fristoversittelser ender med fraværsavgjørelser, er det stort sett gode muligheter for likevel å få prøvet saken sin, dersom man tar de riktige prosessuelle grepene, følger opp innenfor særfristene og argumenterer godt for oppfriskning.  

Våre advokater har lang og bred erfaring innen prosessfagene, og bistår jevnlig klienter med utfordrende problemstillinger. Ta kontakt med oss for en oppfriskende prat hvis behovet melder seg.

Private beslagsforbud. En mulighet til å skjerme arven fra arvingenes kreditorer!

Innledning

Stadig flere privatpersoner har over år bygget opp betydelige formuer. Gleden ved å bygge verdier – og å lykkes – går gjerne hånd i hånd med et ønske om å sikre også de neste generasjoner et solid økonomisk fundament. Særlig der det er tale om å ivareta næringsvirksomhet, ser man derfor ofte godt planlagte generasjonsskifter.

Det er imidlertid ikke alltid at én generasjons forretningsevner og/eller personlige egenskaper går i arv til neste generasjon. Til tider vil den «styrende generasjon» av ulike grunner innse at en eller flere av arvingene ikke selv vil evne å forvalte store verdier, uten at man av den grunn ønsker å la dem stå tomhendte igjen ved et generasjonsskifte eller arveoppgjør. Typetilfeller vil kunne være sykdom, manglende personlige evner, manglende interesse eller forståelse for økonomi, store gjeldsproblemer, rusproblematikk, ansvarsløshet mv hos en eller flere arvinger.

Gjennom reglene om private beslagsforbud kan man i slike tilfeller sikre mottakeren økonomisk, samtidig som man forhindrer at formuen forvitrer.

Hva er private beslagsforbud?

Private beslagsforbud kan defineres som et påbud (en klausulering) fra en giver som sikrer at mottakers kreditorer ikke kan ta beslag i arv eller gave.

Lovreglene om private beslagsforbud finner man hovedsakelig i lov om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven) og – for så vidt gjelder inngrep i arvemottakers pliktdelsarv – i arveloven.

Ved å klausulere arv eller gave med et privat beslagsforbud, undergir man verdiene vern mot kreditorbeslag hos mottaker. Man kan altså et godt stykke på vei sikre seg mot at mottakeren setter arvemidler/gaver på spill, for eksempel gjennom spekulasjon eller forbruk. Private beslagsforbud står seg mot mottakers kreditorer i ulike tilfeller, blant annet ved konkurs og utlegg («tvangspant»).

Det er ulike regler og rammer for slike beslagsforbud, alt ettersom forbudet skal gjelde eldre gjeld eller fremtidig gjeld. Skillet går mellom gjeld mottaker pådrar seg før og etter at overdragelsen har funnet sted.

Det er viktig å merke seg at beslagsforbud bare kan besluttes ved vederlagsfri formuesoverføring, i praksis ved arv eller gave. Dersom det er tale om et gavesalg, kan gavedelen klausuleres.

Private beslagsforbud for eldre gjeld

For at et beslagsforbud skal stå seg, må arvelater eller giver gi pålegg om beslagsforbudet senest ved overdragelsen. Loven har ellers ingen formkrav til et slikt påbud, men i praksis må det gjøres skriftlig, eksempelvis gjennom gavebrev eller testament. Normalt gis påbud for mottakers levetid.

Et beslagsforbud kan omfatte både forbud mot frivillige disposisjoner fra mottakers side og forbud mot kreditorbeslag. Forbudet mot kreditorbeslag omfatter både konkurs, utlegg og tvangssalg.

Private beslagsforbud for fremtidig gjeld

Dersom en giver/arvelater ønsker at et beslagsforbud også skal omfatte fremtidig gjeld som mottakeren pådrar seg, må dette fremgå klart av beslutningen/pålegget. Dersom et beslagsforbud skal omfatte fremtidig gjeld, må giver/arvelater i tillegg sette et forbud mot salg og pantsettelse av det eller de formuesgoder som overdras.

Ved beslagsforbud for fremtidig gjeld vil det likevel fortsatt være en viss adgang for kreditorer til å ta beslag i formuesgodet. Blant annet gjelder dette ved skattegjeld, gjeld knyttet til vedlikehold og erstatning ved grov uaktsomhet fra mottakers side.

Båndlegging av pliktdelsarv som arvelater ikke kan råde over ved testament

To tredjedeler av formuen til arvelateren (fra 01.01.2021 oppad begrenset til 15 G, tilsvarende ca kr 1 500 000) er pliktdelsarv. Slik arv skal gå til livsarvingene, og kan som utgangspunkt ikke rokkes ved, heller ikke gjennom testament.

I visse tilfeller kan likevel pliktdelsarven båndlegges med private beslagsforbud, for eksempel ved tungt rusmisbruk eller tung psykiatri hos mottaker. Arvemidlene skal i så fall styres av Fylkesmannen etter vergemålslovens regler.

Rettsvernsregler

For at et beslagsforbud skal få virkning overfor kreditorer må man påse å etablere rettsvern for pålegget overfor tredjemenn (kreditorer og andre). Dette gjøres ved tinglysing i ulike offentlige registre, alt etter arten av formuesgodet. Beslagsforbud i fordringer må meldes til debitor for kravet.

Dersom beslagsforbudet omfatter likvide midler, det vil si penger, verdipapirer og fordringer, må dessuten rådigheten over midlene legges til en tillitsmann, se under.

Tillitsmann

Det skal alltid oppnevnes en tillitsmann ved beslagsforbud etter dekningsloven. Tillitsmannen skal oppnevnes av giver/arvelater, men dersom dette ikke er gjort, skal Stiftelsestilsynet etter anmodning fra mottakeren oppnevne tillitsmannen.

Som tillitsmenn oppnevnes ofte privatpraktiserende advokater. Tillitsmannen skal forvalte midlene, føre tilsyn, ha oversikt og skape klarhet.

Ombytting – omdanning

En gavemottaker/arving som har mottatt et formuesgode som er gjort til gjenstand for beslagsforbud er ikke forhindret fra å selge og kjøpe nytt. Typisk vil være skifte av bolig. Slik ombytting krever imidlertid samtykke fra tillitsmannen.

Heller ikke senere endring av givers/arvelaters bestemmelser er utelukket. Dette kan skje etter samme regler som for stiftelser.

Utbetalinger til mottaker

Båndlagte midler kan frigis til dekning av gavemottakers/arvingers nødvendige utgifter dersom avkastningen ikke er tilstrekkelig. Dette bør det åpnes for der avkastningen av et formuesgode forventes å være liten.

Avkastning av mottatt formue er som hovedregel ikke beslagsfri på mottakers hånd. Dersom avkastningen ligger innenfor det som må anses som nødvendig for mottakers livsopphold, vil imidlertid også avkastningen kunne holdes unna kreditorenes beslag.

Ekspropriasjon og erstatning – ferdig fastsatte erstatningsposter?

Fremføring av denne typen ytelser, betinger etablering av anlegg på andres eiendommer. Anleggene griper inn i grunneierens bruk og eierskap. Slike inngrep skal utbygger betale erstatning for. Grunneier skal holdes økonomisk skadesløs. Betaling i form av erstatning kan avtales, eller ved uenighet fastsettes i skjønn.

Prosess – kort

I alle slike saker forhandler utbygger i utgangspunktet med grunneierne. Slik forhandling må utbyggere som Lyse, Statskraft mv kunne dokumentere for – om nødvendig på et senere tidspunkt – å søke om ekspropriasjon med påfølgende skjønn. Det er også i utbyggers egen interesse å komme til enighet med grunneier uten å gå i retten. Kostnadene med et rettslig skjønn skal utbygger dekke.

Utbygger avholder på et tidlig tidspunkt felles orienteringsmøte for berørte grunneiere. Der skisseres prosjektet, og grunneierne kan fremme sine spørsmål. Det blir opplyst at grunneier kan kontakte advokat for juridisk bistand i tilknytning til kommende forhandlinger. Noe senere tar utbygger kontakt med grunneier for forhandlingsmøte.

Erstatning – standardposter

Høyspentlinjer krysser mange eiendommer med likeartede problemstillinger, og dermed noenlunde forutsigbare økonomisk tap. Typisk landbrukseiendommer med så vel utmark som innmark. En del utbyggere velger av den grunn å utarbeide ferdige avtaler som grunneier bes signere. I disse avtalene er de ulike faktiske inngrepene på eiendommen beskrevet. Dessuten er grunneiers erstatning angitt. Erstatningen er basert på faktisk inngrep, samt en på forhånd generelt fastsatt verdi av ulike typer jord. Det skjer enten du som grunneier avstår jord i form av overdragelse, eller ved etablering av evigvarende bruksretter på eiendommen.

Erstatningspostene vil ved strømfremføring beregnes ut fra mastetype, eksempelvis hovedmast/ bæremast, støttemast mv. De ulike mastetypene krever ulik mengde areal. Videre ut fra hvor masten plasseres, som eksempelvis i et heieområde/stein/ur, utmarksbeite, innmarksbeite eller på dyrket jord.

Forhandling – ferdig erstatning

Når så utbygger møter til forhandling hjemme hos grunneier, legger han frem standardavtalen med faste erstatningsposter. Det blir opplyst at erstatning for eksempelvis stolpefester, er beregnet av en kvalifisert person engasjert av utbygger.

Utbygger opplyser videre at han for å få til en minnelig avtale, velger å strekke seg langt økonomisk. De fastsatte erstatningspotene inntatt i avtalen er derfor «rause». Dersom du velger å ikke inngå avtalen, blir det sagt at du som grunneier må påregne lavere erstatning i et skjønn. Utbyggers representant viser videre til at andre grunneiere allerede har signert avtalen, hvoretter den må være god.

Rause avtaler?

Vårt kontor forelegges en rekke slike «standardavtaler». Et gjennomgående inntrykk er at avtaler utarbeidet i anledning fremføring av drikkevann, som oftest kan aksepteres med mindre justeringer. Utbygger oppleves å være på tilbudssiden og justeringer foretas.

Ved utbygging av kraftlinjer, kan erfaringene variere. Grunneiere opplever utbygger som lite fleksibel. At utbygger kun viser til fremlagt avtale som påstås ufravikelig. Grunneier får valget mellom å signere avtalen – slik andre grunneiere har gjort – eller ta del i et skjønn. Skjønnsalternativet fremholdes nærmest som en trussel. Vi har langt på vei samme opplevelse som grunneierne i disse sakene.

Vår erfaring er videre at der saken faktisk ender med skjønn (ekspropriasjons- eller avtaleskjønn), er erstatningen ofte vel så god som i avtalealternativet. Med gode fagpersoner som skjønnsmenn i retten, kan utbyggerens engasjerte sakkyndige få problemer med å forsvare sin erstatnings-beregning overfor rettens medlemmer.

Rettspraksis – et nyere eksempel

For å illustrere forskjellene i den erstatningsberegning du som grunneier kan oppleve, skal jeg gi et eksempel. En del grunneiere aksepterte i 2019 ikke utbyggerens «fastpriserstatning» ved høyspentutbygging, og møtte i skjønnsretten i Rogaland. Foruten dommeren bestod retten av 2 meget erfarne og kvalifiserte skjønnsmenn. Retten fastsatte erstatningen for stolpefeste i dyrket mark ca 700 % høyere enn utbyggerens «standarderstatning». Retten delte ikke de vurderinger utbyggerens sakkyndige gjorde av de mange elementene som inngår i erstatningsberegningen. Også erstatning for stolpefeste i gjødslet beite ble av retten øket med snaue 50 %.

Utbygger ville ikke akseptere erstatningene, og begjærte overskjønn.

Selv om lagmannsretten skulle komme til at tingrettens erstatningsfastsettelse var noe høy, ser vi det er mye å gå på. Begge sider innhenter nå sakkyndige fra andre landsdeler til møtet i lagmannsretten.

Et annet forhold er at grunneier under skjønnet kan fremme erstatningsposter utbygger rett og slett avviser. I saken fra 2019 nektet eksempelvis utbygger å erstatte tap av spredeareal under høyspentlinjen. Et areal som måtte gjødsles med kanon.  Bonden hadde 2 valg: Enten bortfall av et betydelig spredeareal, alternativt etablering av en traktorvei. Utbygger mente forholdet måtte anses som en såkalt «rådighetsbegrensning», en økonomisk ulempe grunneier må finne seg i uten erstatning. Tingretten var uenig. Tingretten kom til at tap av spredeareal var erstatningsmessig. Erstatning ble utmålt. Også den delen av skjønnet er anket av utbygger.

Vi imøteser utfallet av lagmannsrettens behandling med interesse. Uansett sakens utfall, er det viktig for grunneier nøye å vurdere de «erstatningstilbudene» som presenteres av utbygger.

Tidligere publisert i Bondevennen.

Ny Rekonstruksjonslov – Bedre forutsetninger i vanskelige tider

Den nye loven er midlertidig og erstatter Konkurslovens del 1 frem til 1. januar 2022.

Siktemålet med de nye reglene er å hindre konkurs i virksomheter som kan være lønnsomme hvis de restruktureres på en fornuftig måte.

Begrepsmessig erstattes gjeldsforhandling med rekonstruksjon – for å tydeliggjøre at hele selskapets virksomhet må rekonstrueres for å lykkes, og at ettergivelse av gjeld alene ikke vil være tilstrekkelig.

Åpning av rekonstruksjonsforhandling

Vilkåret for at en skyldner skal få åpnet rekonstruksjon er at skyldneren «har eller i overskuelig fremtid vil få alvorlige økonomiske problemer». Det vil med andre ord ikke lenger være et krav om at skyldneren allerede er betalingsudyktig. Formålet med endringen er at en rekonstruksjon kan komme i gang på et tidligere tidspunkt og dermed ha større mulighet for å lykkes.

Det er videre åpnet for at også en kreditor kan begjære rekonstruksjon, her er imidlertid vilkåret at det sannsynliggjøres at skyldneren er betalingsudyktig. Hvorvidt det er sannsynlig at kreditorer i særlig utstrekning vil benytte denne muligheten gjenstår å se.

Det er i den nye loven listet opp en rekke opplysninger som må fremlegges for retten sammen med en begjæring om rekonstruksjon. Dette omfatter blant annet en redegjørelse for de økonomiske problemene, hvordan rekonstruksjonen skal gjennomføres, en skisse til hvordan gjelden tenkes ordnet, hvordan virksomheten under prosessen skal finansieres, samt en oversikt over skyldnerens eiendeler og gjeld. Dersom det åpnes rekonstruksjonsforhandling, skal retten samtidig oppnevne en «rekonstruktør» og et kreditorutvalg som skal bistå skyldneren under forhandlingen om rekonstruksjon i samsvar med denne loven, og skal samtidig ivareta fordringshavernes felles interesser.

Rekonstruktøren skal være en advokat med erfaring fra insolvensbehandling.

Rekonstruksjonsforslaget og hva som kreves for aksept

En rekonstruksjon kan skje gjennom en frivillig løsning eller gjennom en tvangsakkord og kan gå ut på:

  • Betalingsutsettelse
  • Prosentvis reduksjon av gjeld
  • Konvertering (omgjøring) av gjeld til egenkapital
  • Overdragelse av hele eller deler av virksomheten til ny eier uten at skyldnerens virksomhet blir likvidert
  • Overdragelse og avvikling av hele eller deler av skyldnerens virksomhet og eiendeler mot at skyldneren blir frigjort for den delen av gjelden som ikke dekkes ved likvidasjonen
  • En kombinasjon av punktene over, og for frivillige rekonstruksjoner eventuelle andre tiltak

For frivillig rekonstruksjon er reglene i det alt vesentligste sammenfallende med den tidligere ordningen for frivillig gjeldsforhandling, men med en mulighet for konvertering av gjeld til egenkapital. Kravet til likebehandling av kreditorene er ikke videreført.

En frivillig eller tvungen løsning som omfatter omgjøring av gjeld til egenkapital (gjeldskonvertering) forutsetter en beslutning fra selskapets generalforsamling. Den nye loven har i § 35 en særregel der det i slike tilfeller kun stilles krav til simpelt flertall i Selskapets generalforsamling i motsetning til kravet om 2/3 dels flertall som følger av aksjelovens regler.

En frivillig rekonstruksjon forutsetter tilslutning fra alle berørte kreditorer, men med en noe forenklet prosedyre for vedtakelse i forhold til den tidligere loven.

For rekonstruksjon med tvangsakkord stilles det, i motsetning til i den tidligere loven, ingen fastsatt nedre grense for hva akkorden kan gå ut på hva angår dekningsgrad.

I den nye loven er det tilstrekkelig med en tilslutning fra kreditorer som representerer minst 50 % av det samlede beløp som har stemmerett.

Endringene i kravene for å få gjennomført en tvungen løsning innebærer en forenkling av reglene og gjør at det vil være vesentlig enklere å få gjennomslag for en løsning så lenge resultatet for kreditorene er bedre enn hva som ville vært tilfellet om selskapet gikk konkurs.

Finansiering av rekonstruksjonsprosessen og skyldnerens virksomhet under prosessen

Kravene til finansiering av selve rekonstruksjonsprosessen er i utgangspunktet sammenfallende med de kravene som fulgte av den tidligere loven. Retten kan, og vil nok, kreve at den som begjærer rekonstruksjon enten innbetaler eller stiller sikkerhet for et «passende» forskudd til dekning av disse omkostningene. I skrivende stund vet vi ikke hvilke beløp domstolene vil kreve. (Forarbeidene til den nye loven antyder et minimum på NOK 300 000,-.)

Nytt i loven er at det åpnes for at det kan tas opp pantesikret lån for finansiering av drift av virksomheten i forhandlingsperioden og til rekonstruksjonsforhandlingen. Lån til dette kan sikres med pant i driftstilbehør, varelager og utestående fordringer. Et slikt lån vil da ha prioritet foran allerede etablerte panteretter, og omtales gjerne som «superprioritet».

Muligheten for superprioritet i driftstilbehør, varelager og kundefordringer vil kunne redusere de allerede eksisterende panthavernes sikkerhet. Her er det i den nye loven ikke satt noen beløps- eller verdimessig begrensning i størrelsen. Eksisterende panthavere ivaretas ved at rekonstruksjonsutvalget må samtykke til slik pantsettelse og at retten etter begjæring fra berørte panthavere kan omgjøre utvalgets samtykke.

Særregler for små foretak

Det er i den nye loven, § 61(2) lagt opp til at det kan gis forskrift om særlige regler for små foretak. Dette er ment å forenkle en rekonstruksjonsprosess, og derigjennom fortrinnsvis kostnadene ved dette, for slike foretak. Det foreligger pt. ingen utkast til slik forskrift.

Hva som vil være grenseverdien for «små» foretak er derfor foreløpig ikke klart, men det er på bakgrunn av uttalelser i forarbeidene til den nye loven grunn til å tro at terskelverdien her vil ligge lavere enn det som i dag følger av definisjonen på små selskaper i regnskapsloven § 1-6. (Dagens definisjon av «små foretak» er at virksomheten ikke overstiger grensene for to av følgende tre vilkår: i) salgsinntekt på MNOK 70, ii) balansesum på MNOK 35 og iii) 50 årsverk.)

Hvorvidt slike forenklinger vil gjøre rekonstruksjon til et reelt alternativ for de mange små foretak som er særlig hardt rammet av dagens situasjon gjenstår å se.

Avkall på fortrinnsrett for skatte- og avgiftskrav etter dekningsloven § 9-4

Utgangspunktet i rekonstruksjonsloven er at krav som har prioritet etter dekningsloven § 9-3 og 9-4 skal få full dekning. Dette omfatter først og fremst lønns- og feriepengekrav, samt nyere skatte- og avgiftskrav. 

Lovendringen omfatter imidlertid et nytt fjerde ledd i dekningsloven § 9-4 som åpner for at det ved forskrift kan gjøres midlertidig unntak for fortrinnsretten for nyere skatte- og avgiftskrav ved rekonstruksjon. Med virkning fra 11. mai 2020 er det gitt en slik forskrift som tilsidesetter prioriteten som slike skatte- og avgiftskrav har, med unntak av krav som knytter seg til ansvar for skattetrekk etter dekningsloven § 9-4, første ledd nr 2.

Den nye forskriften innebærer at også nyere skatte- og avgiftskrav vil være omfattet av en rekonstruksjon, noe som vil kunne ha stor praktisk betydning, særlig for små selskaper. De kravene som mister sin prioritet ved rekonstruksjon vil i første rekke gjelde krav på inntekts/formuesskatt, merverdiavgift og arbeidsgiveravgift.

Vår kompetanse på rekonstruksjon

Advokatfirmaet Hammervoll Pind AS har et av Norges største og sterkeste juridiske fagmiljøer innenfor fagområdene insolvens, rekonstruksjon og konkurs. Vi har lang erfaring med restruktureringsprosesser og bobehandling, i alt fra komplekse selskapsstrukturer til enkle virksomhetsforhold.

Advokatfirmaet har fem advokater som har tillit som bostyrere for tingrettene i Stavanger, Jæren og Bergen samt et eget team av advokater og medarbeidere med lang erfaring innenfor fagfeltet. Våre advokater har styrt en rekke større konkursbo i Norge, og har  erfaring med gjennomføring av frivillige ordninger og tvangsakkord. Teamet vårt arbeider sømløst uavhengig av geografisk plassering, noe som gjør oss stand til å håndtere de mer komplekse sakene.

Oppdatert 12. mai 2020.