10 punkter arbeidsavtalen din må inneholde

Arbeidsmiljøloven gir arbeidstakeren et sterkt vern. Loven inneholder regler som skal sikre arbeidstakerens faktiske og rettslige situasjon, herunder et helsefremmende arbeidsmiljø, trygge ansettelsesformer, likebehandling mv. Dette står i arbeidsmiljøloven § 1-1.

Som arbeidstaker er du ikke alltid klar over hvilke rettigheter og plikter du har. For avklaring av slike forhold, må du sjekke arbeidsavtalen – se hva du og arbeidsgiver faktisk har avtalt.

Arbeidsavtalen formaliserer arbeidsforholdet mellom deg og din arbeidsgiver, og angir betingelsene som gjelder for ditt arbeidsforhold. I denne artikkelen fokuserer jeg på hva avtalen skal inneholde.

Arbeidsmiljøloven krever at partene alltid inngår en skriftlig arbeidsavtale. Dette fremgår av arbeidsmiljøloven § 14-5, og gjelder uavhengig av om du arbeider fast heltid, deltid eller er midlertidig ansatt. Denne bestemmelsen inneholder også regler om når den skriftlige arbeidsavtalen skal foreligge.  

Dersom arbeidsforholdet skal være kortere enn en måned, skal skriftlig avtale inngås umiddelbart. Dersom arbeidsforholdet har en samlet varighet som overstiger en måned, skal skriftlig avtale foreligge snarest mulig og senest en måned etter arbeidsforholdets begynnelse.

Arbeidsmiljøloven er ufravikelig. Det betyr at partene ikke kan avtale arbeidsvilkår som er dårligere for arbeidstaker enn det loven gir adgang til.

Hva skal arbeidsavtalen inneholde?

Arbeidsmiljøloven § 14-6 inneholder minimumskrav til arbeidsavtalens innhold. Det er sjeldent at arbeidsgiver og arbeidstaker ikke er riktig gjengitt i avtalen. Det samme gjelder beskrivelsen av hvor arbeidsplassen er. Jeg fokuserer derfor på følgende 10 punkter, som skal være med i avtalen:

  1. 1. Beskrivelse av arbeidet – Eventuelt tittel/stilling/arbeidskategori. Formålet med slik informasjon er å opplyse om din faktiske status ved ansettelsen. Denne informasjon er ikke ment å gi deg rett til et bestemt arbeid eller tittel.
  2. 2. Tidspunktet for arbeidsforholdets begynnelse – Dersom du er midlertidig ansatt, skal arbeidsavtalen også inneholde informasjon om arbeidsforholdets forventede varighet og grunnlag for ansettelsen.
  3. 3. Prøvetid Prøvetid kan avtales for en periode på inntil seks måneder. Dersom du som arbeidstaker har vært fraværende i prøvetiden, kan prøvetiden forlenges uten at arbeidsavtalen trenger revisjon. Men: Slik forlengelse kan bare skje når arbeidstakeren ved ansettelsen er skriftlig orientert om adgangen til dette, og arbeidsgiver har skriftlig orientert arbeidstakeren om forlengelse innen utløpet av prøvetiden.
  4. 4. Ferie/feriepenger/ferietidspunkt – Det er tilstrekkelig å vise til ferielovens bestemmelser.
  5. 5. Oppsigelsesfrister – Vær oppmerksom på at arbeidsmiljøloven inneholder regler om ulike oppsigelsesfrister. Selv om det i din avtale står at oppsigelstiden er 1 måned, kan du ut fra alder og ansettelsesforholdets varighet ha krav på alt fra 2-6 måneders oppsigelsestid. 
  6. 6. Lønn – Skal angis. Det samme gjelder annen godtgjørelse, som pensjonsinnbetaling, forsikringsordninger mv. Utbetalingsmåte og tidspunkt skal også fremgå av arbeidsavtalen.
  7. 7. Arbeidstid – Det er den normale arbeidsdagen/uken som skal angis. Dersom arbeidet skal utføres periodevis, skal arbeidsavtalen angi – eller gi grunnlag for å beregne – arbeidsperioden. Avtalen kan i enkelte sammenhenger henvise til arbeidstidsordninger beskrevet i en tariffavtale.
  8. 8. Pauser – Du har krav på minst en pause dersom arbeidstiden overstiger 5,5 timer. Finnes det ikke tilfredsstillende pauserom, eller du ikke fritt kan forlate arbeidsplassen skal pausen regnes som en del av arbeidstiden.
  9. 9. Avtale om særlig arbeidstidsordning – Her skal det angis om arbeidstakeren har en «særlig uavhengig stilling», eller om det for stillingen gjelder andre avvik fra den ordinære arbeidstidsordningen. Eksempler på slike avvik kan være fleksitid eller redusert arbeidstid. 
  10. 10. Opplysninger om eventuelle tariffavtaler som regulerer arbeidsforholdet –Foreligger det en tariffavtale skal arbeidsavtalen inneholde opplysninger om hvem tariffpart er. Eksempelvis NHO og LO.

Dersom arbeidsavtalen ikke inneholder disse minimumskravene, eller andre forhold som er av vesentlig betydning, medfører ikke det at avtalen din er ugyldig.

Avsluttende råd:

  • Ta deg tid, og les igjennom hele arbeidsavtalen – også eventuelle vedlegg.
  • Undersøk om arbeidsavtalen inneholder alle punktene den skal inneholde.
  • Undersøk om dine individuelle goder for arbeidsforholdet er kommet klart til uttrykk i avtalen (for eksempel bonus, lenger ferie, bedre betalt overtid osv.).
  • Arbeidsgiveren har som hovedregel risikoen for manglende innhold og klargjøring, men dersom du oppdager noen mangler ved avtalen bør dette endres. Be arbeidsgiver sørge for at avtalen inneholder oppdaterte og korrekte opplysninger.

Fastpris, prisoverslag eller en uforpliktende prisantydning? Har du som håndverker kontroll?

Regulering av vederlaget

Ved inngåelse av håndverkerkontrakt er det primært tre alternativer for regulering av vederlagskravet; fastpris, prisoverslag eller uforpliktende prisantydning.

  • En fastpris forplikter partene uten at håndverkeren må dokumentere forbrukte timer, materiell mv.
  • Et prisoverslag avregnes som regningsarbeider, men har en øvre grense på 15% over det angitte prisoverslaget.
  • En uforpliktende prisantydning avregnes som regningsarbeider uten noen forpliktende øvre prisramme. Regningsarbeider baseres på håndverkerens forbrukte timer, materialer og utgifter for øvrig som så tillegges et avtalt eller sedvanlig påslag. Regningsarbeider skal utføres rasjonelt og forsvarlig.

For håndverkeren er det som regel ønskelig, og innebærer minst risiko, å utføre arbeider som regningsarbeider uten noen forpliktende prisrammer. Dette kan imidlertid være risikabelt for forbrukerne, som ofte har et budsjett for byggearbeidene. Forbrukere ønsker å vite hva de må ut med og ber som regel om et pristilbud. Dersom håndverkeren gir et tilbud, som forbrukeren aksepterer vil det ofte foreligge en avtale om en fastpris.

For å unngå å gi en fastpris, for eksempel i forbindelse med renovering av eldre boliger, bør håndverkeren i stedet gi en uforpliktende prisantydning eller et prisoverslag. Håndverkeren må derfor vite forskjellene mellom disse begrepene, og hvordan det tydelig bør formidles til forbrukeren.

Ved tvil om det er avtalt fastpris, prisoverslag eller en uforpliktende prisantydning er det håndverkeren som har tvilsrisikoen/bevisbyrden. Håndverkeren må derfor være tydelig i begrepsbruken og sørge for at forbrukeren har forstått hvilket prisregime som er valgt.

Altfor mange håndverkere er «ullen» i tilbudsfasen; man ønsker å gi et uforpliktende prisoverslag, samtidig som man gir tilsynelatende forpliktende antydninger om hva arbeidene vil koste. Slik dobbeltkommunikasjon vil som regel medføre at en domstol vil oppfatte det som at det er gitt som et prisoverslag med en øvre prisramme, eller en bindende fastpris.

Hvis entreprenøren har karakterisert henvendelsen til forbrukeren som et «tilbud» eller «pristilbud», «prisestimat» e.l. med en prisberegning i poster med angitte beløp og sluttsum på kroner og ører for arbeid og materialer, vil det ofte bli oppfattet som tilbud om en fastpris eller et prisoverslag, og ikke en uforpliktende prisantydning.

Dersom håndverkeren ønsker å gi en uforpliktende prisantydning, så må dette formidles tydelig og skriftlig til forbrukeren. Dersom det i overskriften står «uforpliktende prisantydning», men beløpet i det samme tilbudet spesifiseres i poster med angitte beløp ned på kroner og ører, så fremstår det ikke som uforpliktende, og det vil fort bli ansett som et prisoverslag, med ramme som nevnt på 15%.

Håndverkeren må videre sørge for korrekte benevnelser i den endelige kontrakten, og eventuell avkryssing i standardkontraktene. Signerer forbrukeren på denne, skal det mye til å fravike kontraktens ordlyd, selv om en eventuell tvil går ut over den profesjonelle parten.

Ta presise og konkrete forbehold

Forbrukere flest har som oftest ikke kunnskap om skjulte bygningskonstruksjoner. Dersom det er forhold håndverkeren ikke har kontroll på og som er vanskelig å prise, bør det tas et skriftlig, tydelig og presist forbehold om dette.

Når det gjelder forbehold så kan også her begrepsbruken bli avgjørende. Forbehold bør utformes slik at de forstås av forbrukerne. I stedet for å bruke begrepene «Det tas forbehold om», bør man i stedet bruke «Følgende er ikke inkludert i tilbudet/prisoverslaget:». Dette kan eksempelvis gjelde råte i skjulte konstruksjoner, avretting av skjevheter, statikk, mv.

Krav om tilleggsbetaling eller økt vederlag må meldes til forbruker

Dersom håndverkeren oppdager at det bør eller må gjøres arbeid, som ikke er priset, må forbrukeren varsles.

Meldingen må sendes før arbeidene utføres, og bør være skriftlig (e-post). Forbruker må som hovedregel få mulighet til å uttale seg. Unntak gjelder dersom dette ikke er mulig for å minimere annet tap. Tilleggs-/endringsarbeider bør ikke igangsettes før forbrukeren har akseptert om arbeidene skal utføres og prisingen av disse.

Melding bør også sendes dersom man ser at arbeidene generelt blir dyrere enn prisoverslaget og det kan bli nødvendig å fakturere inntil 15% høyere vederlag.

Konsekvensen av mangelfull varsling kan bli bortfall eller nedsettelse av krav om ekstra betaling.  

Ryddig håndtering av endringer, tillegg og økt vederlagskrav underveis i prosjektet vil forhindre tvister i etterkant.