Brønn til besvær – i beite

Noen få år etter brønnetableringen, koblet begge eiendommene seg til et nytt lokalt vannverk. Men naboen beholdt brønnen. Det gjør han fremdeles, ved at vannet fremstår som vannkilde for hus nr. 2 på gården. Beboeren i dette huset har gitt uttrykk for at brønnen avvikles den dagen han er borte. Men han er ikke lenger eier av nabogården.

Gjennom de siste 50 år er det gjennomført betydelig nydyrking på leserens eiendom. Nydyrking som har hensyntatt vannslangen. Brønnen ligger fremdeles i et beiteområde, et område som etter skogfjerning nå vil bli mer intensivt utnyttet. Som en følge av dyretråkk og kommende oppgjødsling av arealet ovenfor brønnen, vil brønnen fremstå som en meget usikker vannkilde. Den burde fjernes. Men det vil ikke naboen. «En rett er en rett». Kan leseren kreve brønnen fjernet?

Brønnen er avtalt som et rettighetsforhold på leserens eiendom. En slik rett kaller vi en servitutt, og servitutter (bruksretter) reguleres av servituttloven. I henhold til lovens § 2 skal grunneier og bruksrettshaver i det daglige ta hensyn til hverandre. Det innebærer på den ene siden at grunneier ikke kan drive med «brønnpissing». På den andre at naboen ikke kan gjerde av 4 daa rundt brønnen for å holde vannet rent. I en tilsvarende sak på 1990-tallet, uttalte kommunelegen som vitne at vannkvaliteten i brønnen måtte ansees sikret med en begrenset vernesone. Det var ikke tale om mange meter.

En bruksrett kan bortfalle ved at den går ut på dato. Vi har eksempelvis ikke lenger behov for garntørkeplasser. Også torvretter anser mange som bortfalt som formålsløse.  Men en brønnrett går ikke uten videre ut på dato. Selv om nabogården er tilknyttet et vannverk, kan eieren likevel opprettholde brønnen på leserens eiendom. 

Men bruksretter kan flyttes. De kan endog avvikles. Vi kaller det henholdsvis omskiping og avskiping, og reguleres i lovens §§ 5 – 7.

Dersom leseren på egen eiendom har et mindre belastende sted å plassere brønnen, kan brønnen flyttes til denne lokaliteten. Kostnaden med flyttingen må leseren ta.  Satt på spissen vil leseren også kunne fjerne brønnen. Enten som en ren ekspropriasjon mot erstatning, eller mot å skaffe naboen vann fra alternativ vannkilde. Eksempelvis fra vannverket, som naboen allerede er tilknyttet med øvrig bygningsmasse. I foreliggende tilfelle burde det være tilstrekkelig å legge ny vannledning fra naboens våningshus og frem til hus nr. 2. Også den kostnaden må leseren ta.

Dersom det blir aktuelt med omskiping eller avskiping som beskrevet ovenfor, må leseren i mangel av enighet begjære skjønn. Såkalte servituttskjønn behandles av jordskifteretten. Omskiping og avskiping anses som en form for ekspropriasjon. Av den grunn er utgangs-punktet at leseren som krever skjønnet, må dekke alle omkostninger med saken.

Vi ser at den velvilje som i sin tid ble utvist fra eieren av leserens eiendom, er blitt til ulempe for dagens eier. En ulempe som burde være unødvendig mellom gode naboer. Skal slike heftelser etableres på din eiendom, bør du ta forbehold om rett til nødvendig korrigering for motpartens regning. Eksempelvis ved at strømleverandøren plikter å fjerne stolpen som står i veien for en utbygging av fjøset.

Tidligere publisert i Bondevennen.

Vassdrag – Vedlikeholdsplikt – Ansvar?

Leseren beskriver en større bekk som i relativt flatt terreng passerer flere eiendommer. Bekken ble steinsatt for 50 år tilbake. Gjennom årene har deler av steinsettingen rast ut. Løpet blir trangere, masser samler seg opp, og faren for flomskader øker. Tiden for en opprenskning er kommet. Spørsmålsstilleren tar gjerne sin del av strekningen, men det hjelper lite når naboen nedstrøms ikke vil bruke penger på opprenskning. Hvilke rettigheter og plikter gjelder?

Faktumsbeskrivelsen i saken er forenelig med situasjonen i vassdrag nær utbyggingsområder. Vannmengden i bekken/kanalen har historisk variert lite gjennom året, pga naturlig fordrøyning gjennom eksempelvis myrområder. Etter utbygging oppleves tsunamilignende tilstander i bekken. Det skyldes fjerning av myr som erstattes av asfalt, betong og ståltak. Flom-toppene river med seg steinsettinger, broer og ulikt «rask».

I faktumbeskrivelsen savner vi enkelte opplysninger, herunder om bakgrunnen for steinsettingen.

Bekken/kanalen i denne saken er etter loven å anse som et vassdrag, og aktivitet i vassdraget reguleres av vannressursloven. Steinsettingen av bekken må anses som et vassdragstiltak i henhold til lovens § 3.

I henhold til lovens § 37 skal «den ansvarlige» sørge for at tiltak i vassdraget vedlikeholdes. Den typisk ansvarlige er den/de som stod for etableringen av tiltaket/steinsettingen. Men det kan foreligge alternative lokale rettsgrunnlag, som kan være eldre enn den 50 år gamle steinsettingen. I så måte kan det foreligge en utskiftning som pålegger grunneiere å holde vassdraget åpent, både på egen og andres eiendom. I mangel av særbestemmelser, avtaler eller andre grunnlag, må vi gå ut fra at hver grunneier er ansvarlig for den delen av vassdraget som renner gjennom hans/hennes eiendom.

Lovens § 47, 1. ledd gir hjemmel for at «den ansvarlige» kan ilegges erstatningsansvar på subjektivt grunnlag (utvist skyld) for unnlatt vedlikehold av vassdragstiltaket, i vår sak steinsettingen. Går vi til § 47, 2. ledd, finner vi hjemmel for å ilegge erstatningsansvar på såkalt objektivt grunnlag – uten hensyn til skyld. Men etter lov samt rettspraksis hjemler ikke det objektive ansvaret unnlatt vedlikehold.

Basert på vannressursloven legger vi til grunn at den nedenforliggende naboen kan holdes erstatningsansvarlig for eventuell flomskade forårsaket av demningslignende tilstander i hans elvestrekning.

Lovens § 6 henviser til Granneloven(naboloven). I henhold til grannelovens § 9 kan nabo holdes økonomisk ansvarlig for skade som følge av brudd på nabolovens bestemmelser. I henhold til lovens § 2 jfr. § 9 kan naboen holdes ansvarlig for «å ha, gjera eller settja i verk noko». Inn under bestemmelsen går også unnlatelse av å hindre forhold som urimelig eller unødvendig er til skade for nabo.

Så her foreligger konkurrerende ansvarsgrunnlag for unnlatt opprenskning og utbedring av steinsetting.

Det kan nevnes at også utenforstående (foreninger og kommune) kan ha interesse av at vassdraget faktisk er åpent, typisk av hensyn til oppgang av gyteklar fisk.

Til slutt: Grunneiere langs elv/bekk/kanal kan etablere forutberegnelighet i vedlikeholdsspørsmålet, ved å la jordskifteretten etablere kanallag med vedtekter og styre. Da hjemles vedlikeholdsplikten direkte i vedtektene.

Tidligere publisert i Bondevennen.