Skjerpede skatteregler for arbeidsgivere fra 1. januar 2019

Skattlegging av naturalytelser og tredjepartsytelser

Enhver økonomisk fordel mottatt i arbeidsforhold er skattepliktig, med mindre det er gitt særskilt skattefritak. Rabatter den ansatte mottar som følge av arbeidsforholdet er derfor i utgangspunktet skattepliktig. Når en ansatt mottar rabatt fra andre enn arbeidsgiveren (fra en tredjepart) er utgangspunktet for vurderingen av skatteplikt om det foreligger tilstrekkelig sammenheng mellom den mottatte (rabatterte) ytelsen og arbeidsforholdet.

Fra og med 1. januar 2019 har arbeidsgiver ansvar for å innrapportere, foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift for alle naturalytelser den ansatte mottar enten det gjelder direkte i arbeidsforholdet eller fra en tredjepart.

Hvilke rabatter som skal fordelsbeskattes

Ytelser fra en tredjepart som den ansatte mottar som følge av ansettelsesforholdet anses som en skattepliktig fordel. Dette vil for eksempel gjelde private reiser eller andre ytelser gitt fra forretningspartnere. Fordeler i form av bonuspoeng, kickbacks osv som tilfaller arbeidstakeren fordi kjøpet er foretatt i arbeidstakers navn/betalingskort, skal anses som skattepliktig fordel vunnet ved arbeid, forutsatt at fordelen benyttes privat.

Rabatter fra andre enn forretningspartnere er også skattepliktige dersom arbeidsgiveren gir noe tilbake til tredjeparten for at ansatte skal få prisavslag (bytteforhold). Det er ikke skatteplikt dersom arbeidsgiveren kun formidler et rabattilbud.

Dersom disse ytelsene representerer en fordel man mottar som følge av arbeidsforholdet, vil ytelsen være skattepliktig fra første krone, med mindre skattefritaket for personalrabatter kommer til anvendelse, jf mer om dette nedenfor. Dette kan være aktuelt for rabatter fra visse forretningspartnere.

Dersom det er etablert ordninger med rabatter gjennom ansettelsesforholdet fra andre enn arbeidsgiver, må arbeidsgiver sikre at han får tilgang til informasjon om de rabattene som gis.

Skattefritak for personalrabatt

Det er fra 1. januar 2019 innført klarere regler for skattefritaket for personalrabatter. Personalrabatter er skattefrie inntil en verdi på kr 7 000 i året, såfremt rabatten ikke overstiger 50 prosent av omsetningsverdien i sluttbrukermarkedet for den enkelte varen eller tjenesten. Beløpsgrensen gjelder per arbeidsgiver.

Rabatt hos kunder eller leverandører kan omfattes av reglene om personalrabatt hvis varen eller tjenesten omsettes i arbeidsgivers virksomhet. Rabatter som gis ansatte innen samme konsern behandles etter reglene om personalrabatter. Samlet personalrabatt som overstiger beløpsgrensen er skattepliktig med overskytende beløp.

Rapporteringsplikt

Arbeidsgivere har plikt til å rapportere, innberette forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift av alle fordeler i arbeidsforholdet, uavhengig av om fordelen mottas direkte fra arbeidsgiver, gjennom arbeidsgivers forretningspartner eller en tredjepart.

Det må trekkes en grense mot tilfeller der det foreligger en arbeidsavtale også mellom arbeidstakeren og den tredjeparten som gir ytelsen.

Arbeidsgiveren må få opplysningene om ytelser de ansatte mottar enten fra tredjemann eller fra arbeidstakeren selv. Arbeidsgiveren må ha rutiner som sikrer denne informasjonsflyten. Dersom arbeidsgiveren ikke har relevant informasjon til å oppfylle rapporteringsplikten, må verdien fastsettes ved skjønn basert på de opplysningene arbeidsgiver har.

Det vil ikke pålegges reaksjoner eller sanksjoner for brudd på rapporteringsplikten dersom arbeidsgiveren har gjort det som med rimelighet kan forventes for å få informasjon fra arbeidstakeren. Den pliktige innrapporteringen skal som hovedregel skje når beløpet utbetales eller ytelsen gis. Rapporteringsplikten er utsatt med to måneder for rabatter via forretningspartnere slik at arbeidsgiver får tilstrekkelig tid til å fremskaffe opplysninger for å vurdere skatteplikt, verdsetting, tidfesting, beregne forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift.

Særlig om privat bruk av bonuspoeng

Bonusytelser fra flyselskap mv som er opptjent i jobbsammenheng er tredjepartsytelser som er skattepliktig som fordel vunnet ved arbeid når poengene benyttes privat. Fordelen skal verdsettes til det den samme reisen eller oppholdet ville kostet på samme tidspunkt uten bruk av bonuspoeng. Prisen på bestillingstidspunktet skal legges til grunn.

Fra og med 1. januar 2019 er arbeidsgiver ansvarlig for innrapportering av privat uttak av bonuspoeng. For bonuspoeng opptjent før 1. januar 2019 har arbeidsgiver ingen rapporteringsplikt. Den ansatte må selv ta dette med i skattemeldingen som før.

Ved skifte av jobb skal bonusytelser som er opptjent hos tidligere arbeidsgiver rapporteres av denne når poengene benyttes privat. Bakgrunnen for det er at rapporteringsplikten er knyttet til den som yter fordelen.

Bonuspoeng kan benyttes til kjøp av varer og tjenester i tillegg til reisen. Man kan også oppnå en rekke fordeler dersom man eier sølvkort/gullkort uten å betale for det. Fordeler som ikke kommer som følge av betaling eller bruk av bonuspoeng (oppgradering av flybilletter eller hotellrom, mat, inngang til lounge, «fast track» mv) kan i mange tilfeller ikke angis i kroneverdi fordi fordelen kun kan kjøpes med bonuspoeng eller ved bruk av særskilte kort. Slike fordeler skal av praktiske årsaker ikke innrapporteres eller skattlegges. Heller ikke kjøp av tilleggsytelser og tilleggstjenester til reisen slik som «fast track» og adgang til lounge, skal innrapporteres når dette kjøpes først på reisetidspunktet.

Dersom en både har opptjent bonuspoeng privat og gjennom jobb, har skatteetaten lagt til grunn at privat opptjente bonuspoeng benyttes først, eventuelt at det skal foretas en forholdsmessig fordeling.

I praksis antas at mange arbeidsgivere ikke vil tillate at det opptjenes bonuspoeng på jobbreiser. Dette for å unngå den praktiske og administrative oppfølgningen ved verdsettelse og innrapportering.

Endringer i reglene for enkelte skattefritak

Det er foretatt endringer og moderniseringer av reglene for enkelte skattefritak, blant annet gaver, overtidsmat og fri avis.

  • Gaver mottatt i arbeidsforhold er i utgangpunktet skattepliktig. Gaver gitt i spesielle anledninger vil være skattefrie innenfor fastsatte beløpsgrenser. Det er fra 2019 gjort justeringer på de skattefrie beløpene. I tillegg vil vilkårene for å motta gaver også gjelde for gaver fra tredjepart.
  • Fra 2019 kan arbeidstaker få ett måltid skattefritt innenfor en bestemt sats dersom vedkommende arbeider minst 10 timer sammenhengende. Tidligere var det fravær fra hjemmet som var det avgjørende. Den skattefrie satsen er satt til kr 200.
  • Reglene knyttet til fri avis har fra 2019 blitt endret til at det stilles som vilkår at ansatte som har «tjenstlig behov» for ett eller flere abonnementer eller nyhetstjenester skal få dette dekket av arbeidsgiver. Det er ikke lenger krav om at den ansatte selv må abonnere på minst én dagsavis.
  • Skattefritaket for arbeidsgivers dekning av barnehageutgifter er opphevet.

Tips skal innrapporteres og beskattes

Tips er skattepliktig inntekt for mottakeren. Arbeidsgiver er fra 1. januar 2019 pliktig til å innrapportere, foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift av tips som den ansatte mottar. Dette innebærer i praksis at arbeidsgiver må ha oversikt over all tips som mottas fra kundene, og hvordan tips fordeles mellom de ansatte. Rapportering skjer som ved ordinær lønn via a-meldingen.

Kostdekning ved yrkes- og tjenestereiser

Når det gjelder yrkes- og tjenestereiser innenlands og utenlands vil Skattedirektoratet fastsette skattefrie satser avhengig av fremforhandlede godtgjørelsesatser i statens særavtaler, og de skattefrie satsene gjelder likt for reiser innad i Norge og utenlands. Dette innebærer at dersom godtgjørelsen følger statens særavtaler, vil en del av godtgjørelsen kunne bli skattepliktig.

På dagsreiser i 2019 er de skattefrie satsene 200 kroner for reiser mellom 6-12 timer, og 400 kroner for reiser over 12 timer.

For reiser med overnatting på hotell er skattefri kostsats kr 578, ved overnatting på pensjonat mv. uten kokemulighet kr 161. Dersom man overnatter privat eller på hybel/brakk med kokemulighet er kostsatsen kr 89.

Særlig for pendlere

Fradragsrett for merkostnader til kost og losji ble i 2018 opphevet for pendlere med muligheter til å oppbevare og tilberede mat i pendlerboligen. Dersom arbeidsgiver dekker slike merkostnader til kost og losji, skal altså dekningen skattlegges som lønn. Dersom det ikke er mulig å tilberede og oppbevare mat i pendlerboligen vil det være fradragsrett, men fradraget er i så fall tidsbegrenset til 24 måneder.

For pendlere som kun kan motta skattefri kostdekning for opphold i pendlerbolig uten kokemuligheter, gjelder satser på hhv kr 578 ved overnatting på hotell og kr 161 ved overnatting på pensjonat mv fra 2019.

Det er viktig at arbeidsgivere har gode rutiner

De nye reglene innebærer merarbeid for arbeidsgivere som enten tilbyr rabattordninger til de ansatte, eller har ansatte som mottar ytelser fra tredjeparter. Også arbeidsgivere i servicenæringen vil få merarbeid med innrapportering mv. av tips de ansatte mottar fra kundene. Det er derfor viktig å innarbeide gode rutiner for hvordan arbeidsstedet skal håndtere rabattordninger, i tillegg til å ha god oversikt over hvilke rabattordninger som tilbys.

Arbeidsgivere bør etablere rutiner for hvordan ansatte skal melde fra om bruk av rabattordninger eller mottak av ytelser fra tredjemenn. Dette kan for eksempel inntas i personalhåndbok og/eller innarbeides i arbeidsavtaler. Endring av arbeidsavtalen krever samtykke fra de ansatte.

Arbeidsgivere må videre ha rutiner for selve innrapporteringen av arbeidstakernes fordeler. Dette er viktig for å unngå sanksjoner for brudd på rapporteringsplikten.

Nye skatteregler for aksjeselskaper og aksjonærer

Ny skattesats

Selskapsskattesatsen er redusert fra 23 prosent til 22 prosent fra 1. januar 2019.

Utdelinger til personlig aksjonær

I skatteforliket, inngått mellom regjeringspartiene og opposisjonen i 2016, var det lagt inn som en forutsetning at den samlede marginalskattesatsen på utbytte skulle opprettholdes om lag på 2015-nivå når selskapsskatt og personlig utbytteskatt ble sett i sammenheng (ca. 46,6 prosent). Det innebærer at når selskapsskatten reduseres fra 23 til 22 prosent, vil skattesatsen på aksjeinntekter gå opp. Dette skjer rent teknisk ved at aksjeinntekten (utbytte/gevinst/tap) utover skjermingsfradraget oppjusteres med et faktortall. Oppjusteringsfaktoren for utdelinger til personlig aksjonær er fra 1. januar 2019 økt til 1,44. Det innebærer en effektiv skattesats på 31,68 prosent. Den totale skattebelastningen selskap og aksjonær sett under ett, blir derfor tilnærmet uendret (46,7 prosent).

Eksempel som viser samlet skatt som følge av endringene i skattesats og oppjusteringsfaktor:

Aksjeselskapet har en alminnelig skattepliktig inntekt på      kr 100 000

Betalbar skatt (22%)                                                                     kr    22 000

Resultat etter skatt (disponibelt for utbytte)                             kr    78 000

Aksjonæren mottar 78 000 kroner i utbytte (forutsetter ingen skjerming)

Alminnelig inntektsskatt på utbytte (78 000 kr*1,44 = 112 320*22%=)          kr 24 710

Aksjonærens inntekt etter skatt (78 000–24 710=)                                            kr  53 290

Samlet skatt på skattepliktig inntekt fra aksjeselskapet (22 000­+24 710=)     kr 46 710

Dette tilsvarer en marginal skattesats på (46 710/100 000=) 46,7%. Tilsvarende marginal skattesats i 2018 var 46,6%.

Skjermingsrente

Utbytte og gevinster ut over et skjermingsfradrag beskattes. Tap ved realisasjon av aksjer er på tilsvarende måte fradragsberettiget. Skjermingsfradraget settes til et skjermingsgrunnlag multiplisert med en skjermingsrente. Skjermingsgrunnlaget vil i hovedsak være lik inngangsverdien på aksjene, tillagt eventuelt ubenyttet skjermingsfradrag fra tidligere år.

Skjermingsrenten blir fastsatt av Skattedirektoratet i januar året etter inntektsåret, det vil si at skjermingsrenten for 2018 først blir fastsatt i januar 2019. Skjermingsrenten fastsettes på bakgrunn av gjennomsnittlig 3-måneders rente på statskasseveksler. Skjermingsrenten for inntektsåret 2018 er beregnet til 0,8 prosent. Skjermingsrenten for 2019 fastsettes i januar 2020.

Utdelinger til selskapsaksjonær

Det er ingen vesentlige endringer i reglene for aksjonærer som er juridiske personer (selskapsaksjonærer). Selskapsaksjonærer er i stor grad fritatt for skatt på aksjeutbytte og gevinst ved realisasjon av aksjer på grunn av fritaksmetoden. På tilsvarende måte er tap ved realisasjon av aksjer i utgangspunktet heller ikke fradragsberettiget. Fritaksmetoden gjelder for norske selskaper (selskaper skattemessig hjemmehørende i Norge) og i utgangspunktet for selskaper som tilsvarer aksjeselskaper og som er hjemmehørende i annet EØS-land.  Dersom visse vilkår er oppfylt kan også selskaper utenfor EØS være omfattet av fritaksmetoden.

Aksjeutbytte utdelt til selskapsaksjonærer som faller inn under fritaksmetoden skal som hovedregel skattlegges med 3 prosent. Det innebærer en effektiv skattesats på 0,66 prosent. Selskaper som er del av et skattekonsern (morselskap må eie mer enn 90 prosent av aksjene i et eller flere datterselskap), skal ikke betale skatt på aksjeutbytte.

Dokumentasjonskrav for redusert kildeskatt på utbytte til utenlandske aksjonærer

Skattytere som er bosatt eller hjemmehørende i utlandet og mottar utbytte fra selskaper hjemmehørende i Norge, er skattepliktig til Norge for utbytte etter reglene om begrenset skatteplikt (kildeskatt). Den utenlandske aksjonæren kan være en fysisk person eller et selskap. Det er det norske utbytteutdelende selskapet som er ansvarlig for å trekke kildeskatt, i utgangspunktet med 25 prosent. Det finnes unntak fra kildeskatt, helt eller delvis. Selskap som er omfattet av fritaksmetoden kan være fritatt fra kildeskatt. Skatteavtalene kan videre ha bestemmelser som medfører redusert kildeskattesats.

Fra 1. januar 2019 gjelder nye regler for når det kan trekkes lavere kildeskatt enn den ordinære satsen på 25 prosent på utbytte fra norske selskaper til utenlandske aksjonærer, og hvilken dokumentasjon som må fremlegges for å få en lavere kildeskattesats. Skatteavtalene inneholder ofte bestemmelser om redusert kildeskattesats.

Rentebegrensningsreglene 

Rentebegrensningsreglene er fra 1. januar 2019 utvidet ved at også fradrag for eksterne renter kan avskjæres for selskap i konsern. Samtidig er det innført en unntaksregel for å skjerme ordinære låneforhold. Selskap, eller alternativt norsk del av konsern, med en egenkapitalandel som er tilnærmet lik eller høyere enn egenkapitalandelen i konsernet globalt er også unntatt. Terskelbeløpet er hevet fra 10 millioner kroner til 25 millioner kroner. Konsern med rentekostnader i Norge under 25 millioner kroner omfattes derfor ikke av endringen.

Aksjonærregisteroppgave

Fristen for å levere aksjonærregisteroppgave (skjema RF-1086) for 2018, er 31. januar 2019.

I år som i fjor vil selskaper som ikke leverer oppgaven innen fristen ilegges daglig løpende tvangsmulkt frem til oppgaven blir levert. Mulkten utgjør 1 rettsgebyr per dag og kan ikke overstige 50 rettsgebyr. Gjeldende sats for rettsgebyr (per 1. november 2018) er 1 130 kroner per dag, og etter gjeldende satser vil tvangsmulkten maksimalt utgjøre 56 500 kroner.

I aksjonærregisteroppgaven for 2018 er det kommet inn en ny post 7 kalt «Total formuesverdi for selskapet». Ifølge veiledningen skal posten kun fylles ut dersom selskapet i 2018 har forhøyet eller satt ned aksjekapitalen ved innbetaling fra eller utbetaling til aksjonærene. I posten skal selskapets samlede skattemessige formuesverdi per 1. januar 2019 føres inn.

Bakgrunnen for posten er at i tilfeller det har vært kapitalendringer i aksjeselskapet, skal formuesverdien av aksjene settes til verdien 1. januar i skattefastsettingsåret, sammenlignet med den ordinære regelen om at formuesfastsettelsen skjer på bakgrunn av formuesverdien 1. januar i året før skattefastsettingsåret. Siden formuesverdien i kapitalendringstilfellene ikke er kjent på tidspunktet for produksjonen av skattemeldingen for personlige skattytere, blir ikke posten forhåndsutfylt. For at skattyter skal få forhåndsutfylt riktig beløp i sine skattemeldinger i kapitalendringstilfellene, må selskapene sende inn formuesverdien av aksjene innen fristen for innsending av aksjonærregisteroppgaven.

Revisorforeningen har tatt opp med Skatteetaten at det vil være vanskelig for mange selskaper å fremskaffe formuesverdiene innen leveringsfristen 31. januar 2019. Revisorforeningen har fått bekreftet av Skatteetaten at posten ikke er obligatorisk. Den må altså ikke fylles ut dersom selskapet ikke har denne tilgjengelig på det tidspunkt oppgaven skal leveres.

De opplysninger som fremkommer i aksjonærregisteroppgaven er grunnlag for innholdet i skjemaet Aksjeoppgave (RF-1088), som sendes ut fra skatteetaten til aksjonærer i forbindelse med leveringen av skattemeldingen det enkelte år. Av aksjeoppgaven fremkommer opplysninger om den enkelte aksje sin inngangsverdi, skjermingsgrunnlag, skjermingsfradrag, ubenyttet skjermingsfradrag, skattepliktig utbytte/gevinst/tap og formuesverdi. Er oppgaven ikke riktig, må aksjonæren selv melde fra om endringer til skatteetaten. Endringer kan skje gjennom levering av skjemaet RF-1088 i Altinn.

Forenklinger i aksjeloven

Fra 1. januar 2019 er følgende endringer i aksjeloven innført:

  • Det er ikke lenger plikt til å angi forretningskommune i vedtektene.
  • Styret skal stå for den daglige ledelse av selskapet, dersom selskapet ikke har ansatt egen daglig leder.
  • Ved avvikling av selskapet, skal sittende styre forestå avviklingen. Avviklingsstyret som eget selskapsorgan fjernes. For aksjeselskaper som har valgt bort revisjon er kravet om revidert avviklingsregnskap opphevet.

Fra 1. mars 2019 vil aksjeselskaper som har valgt bort revisjon også få unntak fra kravene til revisjon av avviklingsbalansen, oversikten over selskapets eiendeler med videre og sluttoppgjøret.

Boligkjøperens instruksjonsrett over kjøpesummen

Hva er instruksjonsrett?

En eiendomsmegler har aldri rett til å råde over kjøpesum som ligger på klientkonto. Dette følger av eiendomsmeglingsloven § 3-2. Megleren sitter utelukkende med pengene på vegne av enten kjøper eller selger. Kjøpers instruksjonsrett er en naturlig konsekvens av dette. Instruksjonsretten går ut på at kjøperen kan bestemme hvordan megleren skal disponere pengene så lenge megleren sitter med pengene på vegne av kjøper.

Instruksjonsretten er en forutsetning for å utøve tilbakeholdsrett

Instruksjonsretten må ses i sammenheng med kjøperens tilbakeholdsrett. Tilbakeholdsretten går i korte trekk ut på at kjøperen kan holde tilbake hele eller deler av kjøpesummen som sikkerhet for krav som måtte oppstå som følge av mangler eller forsinkelse fra selgers side. For en nærmere redegjørelse for boligkjøperens tilbakeholdsrett, se vår artikkel om tilbakeholdsrett i denne lenken.

I tilfeller der kjøperen har innbetalt kjøpesummen til megler, er det en forutsetning for å utøve tilbakeholdsrett at kjøperen har instruksjonsretten i behold. Kjøperen kan ikke instruere megler om å holde tilbake hele eller deler av kjøpesummen dersom kjøperen ikke lenger har rådighet over pengene. Spørsmålet som oppstår er dermed på hvilket tidspunkt kjøperen anses for å ha mistet rådigheten over kjøpesummen når kjøpesummen er på meglers klientkonto.

Instruksjonsrettens bortfall – når har kjøperen mistet rådighet over kjøpesummen?

Spørsmålet om når kjøperen anses for å ha mistet rådigheten over kjøpesummen, må avgjøres etter reglene i avhendingsloven (ved salg av brukte boliger) eller bustadoppføringslova (ved salg av nyoppførte boliger). Instruksjonsretten faller bort på det tidspunktet selgeren har oppfylt sin del av avtalen og dermed har krav på betaling.

Etter avhendingsloven har selgeren krav på betaling idet kjøperen har fått overta boligen, med mindre et annet tidspunkt er avtalt mellom partene. Dette innebærer at penger som er innbetalt på meglers konto, er utenfor kjøpers rådighet idet overtakelsen er gjennomført. Etter bustadoppføringslova har selgeren derimot først krav på betaling idet kjøperen har fått tinglyst skjøtet på seg (forutsatt at tomteoverdragelse inngår i avtalen). Frem til dette tidspunktet har selgeren instruksjonsretten i behold.

Eksempel fra Reklamasjonsnemda for Eiendomsmeglingstjenester

Som illustrasjon kan det vises til en klagesak for Reklamasjonsnemda for Eiendomsmeglingstjenester (klagesak nr. 2017002). I saken hadde klageren kjøpt en enebolig som skulle seksjoneres. I overtakelsesprotokollen erklærte kjøperen tilbakehold av kr 300 000 som følge av mangler. Etter overtakelsen ble megleren instruert om å øke det tilbakeholdte beløpet til kr 400 000. Begrunnelsen var at overtakelsen ikke kunne anses gjennomført før boligen var seksjonert og kjøper dermed hadde fått skjøte.

I saken bemerker Reklamasjonsnemda at avhendingsloven og bustadoppføringslova angir ulike skjæringstidspunkt for bortfall av kjøpers instruksjonsrett. I dette konkrete tilfellet var det avhendingslova som kom til anvendelse. Megleren hadde dermed opptrådt korrekt da han ikke aksepterte kjøpers instruks om å øke det tilbakeholdte beløpet. Kjøpers instruksjonsretten hadde falt bort ved overtakelsen. Avgjørelsen samsvarer godt med vår redegjørelse ovenfor.

Hvilke plikter har megler?

Megleren kan ofte komme i en «skvis» når kjøperen instruerer megleren om å holde tilbake kjøpesum som er innbetalt på meglers konto. Ofte hevder selgeren at kjøperens tilbakeholdskrav er uberettiget, og at megleren dermed må utbetale beløpet til selger.

Megleren skal ikke ta standpunkt i en tvist om hvorvidt kjøpers tilbakehold er berettiget. Megleren må etterleve kjøperens instruks selv om det etter meglers vurdering fremstår klart at det ikke foreligger noen mangel ved boligen. Det er altså kjøper, og ikke megleren, som har risikoen for at det var adgang til å holde tilbake pengene.

Imidlertid plikter megleren å vurdere om kjøperen har instruksjonsrett på tidspunktet instruksen fremsettes. Megleren må altså avgjøre hvorvidt det er kjøper eller selger som har rådighet over kjøpesummen idet instruksjonen fremsettes. Feilvurderinger kan medføre at megleren kommer i erstatningsansvar.

Dersom megleren på den ene siden ikke følger kjøperens instruks, og det viser seg at kjøperen hadde instruksjonsrett, kan megleren måtte erstatte økonomisk tap kjøperen lider som følge av dette. Og på den andre siden – dersom megleren holder tilbake penger på vegne av kjøper etter at instruksjonsretten har falt bort, risikerer megleren erstatningsansvar overfor selger, eventuelt reduksjon i vederlaget, jf. eiendomsmeglingsloven § 7-7.

Artikkelen ble først publisert i tidsskriftet «Eiendomsmegleren» utgave 6/2018, som utgis av Norges Eiendomsmeglerforbund.

Kurt Elvevoll er oppnevnt som medlem av Advokatforeningens lovutvalg for bygningsrett og reguleringsspørsmål

Vi er stolte over å meddele at advokat og partner Kurt Elvevoll for andre gang er oppnevnt som medlem av Advokatforeningens lovutvalg for bygningsrett og reguleringsspørsmål.

Lovutvalgene består av medlemmer med særlige kunnskaper innenfor det enkelte utvalgs fagfelt. Utvalgene følger med i lovgivningsarbeidet, og kommer med råd og svarer på pressehenvendelser innenfor sitt fagområde.

Se listen over lovutvalgene her!