Har du glemt å oppgi inntekter til Skattemyndighetene?

Har du inntekt-/formuesforhold som du ikke tidligere har oppgitt til skattemyndighetene kan du be om retting av de opplysninger du har gitt i skattemeldingen for tidligere år. Dette kalles frivillig retting eller skatteamnesti. Både privatpersoner og selskaper kan be om frivillig retting. Ved slik retting må den unndratte skatten i tillegg til de påløpte rentene betales. Ved frivillig retting kan du unngå straff i form av tilleggsskatt. Normalt vil saken heller ikke bli politianmeldt. Tilleggsskatten vil kunne utgjøre inntil 60 pst. av skatten som anses unndratt.

Skattekontoret kan endre fastsettingene inntil ti år tilbake i tid. Dette gjelder også som hovedregel når henvendelsen kommer fra skattepliktiges bo eller arvinger.

For å komme inn under frivillig rettings-regimet må rettingen skje før skattekontoret selv setter i verk kontrolltiltak, foretar kontrollhandlinger eller på bakgrunn av informasjon som skattemyndighetene mottar fra andre.

Særlig om uoppgitte inntekter og formue i utlandet

Frivillig retting kan være aktuelt dersom du har uoppgitte inntekter og/eller formue i form av for eksempel bankinnskudd, aksjer, verdipapirer, lønn mottatt fra utlandet, pensjon- og uføreytelser fra utlandet og fast eiendom.

Gjennom internasjonale avtaler mottar norske skattemyndigheter opplysninger fra andre lands skattemyndigheter om nordmenns finansielle forhold i utlandet. Dette gjelder for eksempel opplysninger om bankinnskudd og renter fra banker, finansieringsforetak. Det er inngått avtaler om automatisk utveksling, individuelle skattesaker, merverdiavgift og land-for-land rapportering. I 2017 mottok skatteetaten informasjon om finansielle forhold fra mer enn 50 land, blant annet Luxembourg, Liechtenstein, Storbritannia og Kanaløyene. Norge har også en avtale om automatisk utveksling av finansielle opplysninger med USA. I 2018 vil Norge også motta automatisk informasjon om inntekter og formue fra flere land, herunder Sveits.

Når skattemyndighetene mottar opplysninger fra andre land vil det normalt være for sent å be om frivillig retting og unngå tilleggsskatt. Rettingen må skje før skattemyndighetene mottar informasjon fra andre enn fra skattyter selv.

Hvordan går du frem overfor skattemyndighetene?
Du må ved rettingen på eget initiativ gi fullstendige og korrekte opplysninger slik at skattekontoret kan fastsette riktig skatt. For å unngå hvitvasking av penger er skatteetaten opptatt av å få kunnskap om midlenes opprinnelse, og det er derfor viktig å gi informasjon om hvor midlene stammer fra. Aller helst skal dette også dokumenteres.

Digitaliseringen krever nye avtaler

En digital tvilling av byggeprosjektet kan gi store besparelser. Men endres ikke kontraktene, vil tvistene stå i kø.

Som i alle bransjer feier det en digital vind over byggenæringen. Det er lenge siden arkitektene tok i bruk datamaskinen, men i løpet av de siste årene har det vært en eksplosiv utvikling av programvare og teknologi knyttet til byggeprosjektene.

Norge ligger langt fremme i digitaliseringen, og aktører som Veidekke og Statsbygg er blant pådriverne for heldigitale prosjekter. Det nye regjeringskvartalet i Oslo skal bli så papirløst som mulig, og gjennom bruk av digitale modeller og virtuelle briller, kan prosjektteamet og entreprenørene manøvrere seg gjennom en virtuell byggeplass som angir all relevant informasjon om hvordan kvartalet til slutt blir å se ut.

Mye handler om det som i bransjen kalles BIM (building information modeling), som strengt tatt ikke har noen klar definisjon. Men enkelt sagt er en BIM-modell en 3D-modell som samler informasjon fra et nærmest ubegrenset antall av bidragsytere – typisk rådgivende ingeniører, arkitekter og entreprenører. Alt av informasjon kan sees og vurderes av alle samtidig, noe som gir åpenbare fordeler med tanke på å luke ut feil på et tidlig tidspunkt.

En digital modell gir også helt nye muligheter til å planlegge fremdriften i et prosjekt. Etter levering vil en BIM-modell også være til stor nytte for den som skal drifte og vedlikeholde bygget eller hva det måtte være.

I iveren etter å digitalisere, er det imidlertid stor fare for å trå feil dersom man ikke «digitaliserer» kontraktene. Det er så langt ingen av standardkontraktene som har tatt høyde for hvordan BIM griper inn i samarbeidet mellom partene, men dette vil presse seg frem når samarbeidsformen endrer seg.

For å skape forutsigbarhet mellom partene og redusere risiko, er det imidlertid noen grep som kan gjøres for at det papirløse byggeprosjektet skal flyte greit.

For det første kan byggherren kreve BIM fra kontraktsmotparten. Avtalereguleringen gjør at han kan være trygg på at han vil høste fordelene av et digitalt prosjekt. Deretter må det avklares hva som er BIM, og hvordan BIM skal brukes i prosjektet.

En typisk problemstilling er hvilke dokumenter som gjelder dersom det blir tvist mellom partene. Er det tegningene eller beskrivelsene? Og hva om det er utarbeidet tradisjonelle tegninger og samtidig en digital modell? BIM må derfor inngå i kontrakten som et kontraktsdokument, og partene må avklare hvilken rang eller rekkefølge BIM skal ha i forhold til øvrige kontraktsdokumenter.

Det er foreløpig få saker som er behandlet av domstolene, men det er lett å tenke seg at det kan oppstå et skred av tvister dersom partene ikke tar høyde for BIM i fremtidige prosjekter. I en lagmannsrettsdom fra 2015 var et av spørsmålene nettopp at entreprenøren kun hadde undersøkt arbeidstegningene – ikke den digitale BIM-modellen.

Forventer man at den som utfører arbeidet skal bruke BIM, så må bruken spesifiseres og avtales. Reguleringen vil være disiplinerende for alle partene som er involvert i byggeprosjektet, og en tidlig, digital bevisstgjøring vil forhindre potensielle tvister.

Det vil fremdeles være risiko knyttet til prosjekterings- og utførelsesfeil, men BIM kan i seg selv redusere faren for feil, føre til kortere byggetid og redusere kostnadene. Når også partene har en felles forståelse av hvordan man skal forholde seg til den digitale tvillingen av bygget, vil det heller ikke være særlig behov for å søke juridisk hjelp i ettertid.

Det er vanskelig å spå hva som utgjør BIM om ti år. Det som imidlertid er klart er at Byggenæringens Landsforening (BNL) har som mål om å heldigitalisere næringen innen 2025. Den gamle arbeidsbrakken er allerede byttet ut med BIM-kiosker, og robotisering og automatisering er på full fart. Det er ingen fremtidsteori at en robot borer hull til ventilasjon og sprinkelanlegg ved hjelp av koordinater fra en BIM-modell.

Men skal partene dra nytte av de teknologiske mulighetene, må kontraktene være oppdatert.

Artikkelen ble først publisert på Estates hjemmesider, estatenyheter.no.

Seminar om risikoreduksjon i eiendomsutviklingsprosjekter

Foredragsholdere vil være førsteamanuensis Terje Holsen fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Emil Paaske som er tidligere adm.dir i Veidekke Eiendom og nå medeier og partner i Agate Utvikling, samt advokat og partner Tone Kaarbø og advokat og partner Jørgen Bull i Hammervoll Pind.

Mer informasjon og påmelding her.

Blir det vanskeligere å utnytte fremførbart underskudd etter at Høyesterett ga staten medhold i dom?

Skattekontoret nektet selskapet å utnytte sitt fremførbare underskudd etter oppkjøpet, fordi underskuddsposisjonen fremsto som det overveiende motivet for oppkjøpet.

Armada Eiendom AS var utbygger av Waldemars Hage i Oslo. Eiendomsprosjektet var solgt ut, det var ingen ansatte, og det var ikke planlagt videre drift av selskapet. På oppkjøpstidspunktet var den regnskapsmessige egenkapitalen 52 millioner, med en kontantbeholdning på 42 millioner og en fordring som var omstridt på 10 millioner. Selskapet hadde et fremførbart underskudd på 35 millioner. En av aksjonærene kjøpte seg opp fra 16 pst. til 100 pst. av aksjene i selskapet for 42 millioner.

Ved oppkjøpet kom selskapet inn i en konsernstruktur som ga anledning til å utnytte underskuddsposisjonen. Det fremførbare underskuddet ble benyttet dels mot overskudd (blant annet leie- og renteinntekter) i selskapet, og dels mot konsernbidrag fra andre konsernselskaper.

Høyesterett avsa enstemmig dom i samsvar med Skatteklagenemndas vedtak, som gikk ut på at det fremførbare underskuddet måtte avskjæres. Dette er den første dommen Høyesterett har avsagt som vurderer vilkårene i skattelovens bestemmelse om bortfall av skatteposisjoner, skattelovens § 14-90.

Høyesteretts vurdering

Skatteloven § 14-90 begrenser muligheten til å overta en skatteposisjon fra et annet selskap i forbindelse med omorganisering, fisjon, fusjon eller andre transaksjoner. Bestemmelsen skal hindre tilpasninger ved at et selskap som ikke kan utnytte skatteposisjonen overdrar aksjer i selskapet til et annet selskap som er i posisjon til å utnytte skattefordelen. Bestemmelsen gjelder ikke bare underskuddsposisjoner, men også andre generelle skatteposisjoner som for eksempel negativ gevinst- og tapskonto, eller tom positiv saldo.

Vilkåret om bortfall av skatteposisjon i skatteloven § 14-90 er at «det er sannsynlig at utnyttelse av den generelle skatteposisjonen er det overveiende motivet for transaksjonen». Høyesterett foretok en vurdering av om det skal foretas en objektiv eller en subjektiv vurdering av hva som var det overveiende motivet for aksjekjøpet. Etter en grundig gjennomgang av ordlyd og forarbeider konkluderte Høyesterett med at skattemotivet må veie tyngre enn andre motiver samlet sett, basert på en objektiv vurdering.

Ved vurderingen av om utnyttelse av et fremførbart underskudd er det overveiende motiv kom Høyesterett til at det er tilstrekkelig med sannsynlighetsovervekt. Dette innebærer at det må være overvekt av skattemessige motiver sett i forhold til forretningsmessige motiver. Det er ifølge Høyesterett ikke krav til illojalitet ved vurderingen etter skatteloven § 14-90, slik det er ved den ulovfestede gjennomskjæringsregelen.

Etter å ha foretatt en detaljert vurdering av de forretningsmessige forhold knyttet til Asker Eiendoms aksjeerverv i Armada Eiendom AS, konkluderte Høyesterett med at motivet for å kunne utnytte det fremførbare underskuddet i Armada Eiendom AS fremsto som det overveiende motivet for Asker Eiendoms kjøp av de øvrige aksjer i Armada Eiendom AS.

Det ble i dommen uttalt at dersom den dominerende virkningen av disposisjonen er at skattyter sparer skatt av noe omfang, utgjør det en sterk presumsjon for at skattebesparelsen har vært den viktigste motivasjonsfaktoren. Det er skattyter som i slike tilfeller må godtgjøre at skattebesparelsen ikke har vært den viktigste motivasjonsfaktoren.

I dommen påpekes også at skatteloven § 14-90 i lovforarbeidene forutsettes å ha noe lavere terskel enn anvendelsen av reglene for ulovfestet gjennomskjæring.

Risiko for avskjæring

Det er ikke slik at hovedvekten av selskaper med underskuddsposisjoner er gjenstand for avskjæring etter skatteloven § 14-90. Dersom det foreligger forretningsmessige grunner for transaksjonen, skal skattekontoret ikke kunne nekte anvendelse av det fremførbare underskuddet.

Det må foretas en helhetsvurdering av forholdene rundt transaksjonen, hvor formålet med transaksjonen vurderes opp mot de skatteposisjoner som overføres og den økonomiske verdien av disse. Det er viktig å være oppmerksom på at det vil kunne være risiko for avskjæring av underskuddsposisjoner ved oppkjøp av selskaper med fremførbare underskudd som har liten eller ingen virksomhet. Fortsetter virksomheten som før, selskapet har ansatte, og det er eksempelvis konkurransemessige årsaker eller synergimessige grunner til transaksjonen, vil dette være argumenter som trekker i retning av at det foreligger forretningsmessige motiver som etter forholdene kan veie tyngre enn de skattemessige motivene. Videre vil det være et moment om selskapet som følge av transaksjonen kommer i et skattekonsern og dermed kan utligne fremførbart underskudd mot konsernbidrag fra andre selskaper i konsernet. Er selskapet allerede del av et skattekonsern før transaksjonen, vil dette momentet ikke gjøre seg gjeldende.

Det avgjørende ved vurderingen er hvordan motivet fremsto på transaksjonstidspunktet, og ikke hvordan utviklingen har vært i ettertid.

Hvordan innrette seg dersom en har underskudd?

Det er ikke uvanlig at et eiendomsutviklingsprosjekt eies av flere aksjonærer og at en ønsker å opphøre samarbeidet når prosjektet avsluttes. Ofte vil det kunne være underskudd til fremføring i slike prosjekter. Overtas aksjene i selskapet av en av aksjonærene, vil en fort komme i samme situasjon som Armada Eiendom AS og en kan risikere at underskuddet avskjæres. I den grad partene skal fortsette samarbeidet, kan en legge ny virksomhet inn i det samme aksjeselskapet. Underskuddsposisjonen vil da være i behold. Det er imidlertid ikke alltid det er praktisk å fortsette samarbeidet mellom aksjonærene.

Alternativt kan en unngå aksjeselskap som samarbeidsform, og heller etablere et deltakerlignet selskap hvor hver deltaker vil kunne utnytte sin andel av underskudd i selskapet. Deltakerne kan eventuelt etablere egne aksjeselskaper som er deltakere i det deltakerlignede selskapet for å unngå uønskede problemstillinger ved selskapsformen knyttet til ansvarsforhold med videre.

Gi informasjon i skattemeldingen

Gjennomføres transaksjoner der selskap med underskuddsposisjon er involvert og en er i tvil om det er tilstrekkelig med forretningsmessige motiver sett i forhold til skattebesparelsen ved å utnytte skatteposisjonen, bør det gis tilstrekkelig med informasjon i skattemeldingen. På denne måten kan tilleggsskatt unngås dersom skattekontoret skulle være uenig i selskapets vurdering. Vi anbefaler at det utarbeides et vedlegg til skattemeldingen for det inntektsåret en slik transaksjon er gjennomført der det redegjøres for den aktuelle skatteposisjonen, den gjennomførte transaksjonen, og for de forretningsmessige motivene.

Seminar om forskriftsmangler i Oslo

Onsdag 28. februar inviterer vi til frokostseminar i Oslo om forskriftsmangler, som er avtalebrudd på grunn av at offentligrettslige regler ikke er overholdt. Kunnskap om disse reglene bedrer bunnlinja! Foredragsholder vil være partner og advokat Kurt A. Elvevoll og partner/advokat Per Christian Grant-Carlsen.

Mer informasjon og påmelding her.

Vi styrker oss ytterligere på plan- og bygningsrett

Liz Helen har flere års erfaring fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus og hun har spisskompetanse innen plan- og bygningsrett, med særlig fokus på reguleringsplaner og reguleringsprossesser. Hun har i tillegg særlig kompetanse innen Oslo-planer, slik som småhusplanen, reguleringsplan for Nordstrandskråningen, Bygdøy og Holmenkollen, hvilket er av stor verdi for våre oppdragsgivere.

Valget om å starte i Hammervoll Pind tok Løchen på bakgrunn av kombinasjonen faglige utfordringer, fleksibilitet og selskapets fokus på at man skal kunne kombinere familieliv og karriere.

-I og med at jeg skulle tilbake i jobb som mamma og har en liten jente på 14 måneder hjemme, så var det helt avgjørende for meg å velge et firma hvor frihet og fleksibilitet står høyt. Hammervoll Pind har uttalt at de ønsker å gjøre noe med firmaets kjønnsbalanse, og startet nyåret med to kvinnelige partnere. Det syntes jeg er en veldig viktig utvikling.

For min del var det også helt avgjørende at Hammervoll Pind har et spesialisert team innen fast eiendom, slik at jeg kan videreutvikle meg som jurist innen det fagområdet jeg ønsker å jobbe med, sier Løchen.

Partner, og leder for faggruppen Plan- og bygg, Kåre Klausen, sier Hammervoll Pind er svært fornøyd med nyrekrutteringen:

– Aktørene i eiendomsbransjen må ta innover seg at lovverket stiller langt strengere krav enn tidligere både til offentlig og privat sektor hva gjelder ivaretakelsen av miljøet i planprossesser og byggesaksprossesser. Parallelt med denne utvikling er vi så heldige å oppleve en økende oppdragsmengde innenfor fagfeltet, og det stiller samtidig store krav til oss som leverandør både hva gjelder responstid og kvalitet på leveransen.

Liz-Helen var derfor et naturlig førstevalg til å komplementere Hammervoll Pinds fra før sterke fagmiljø på plan- og bygningsrett, og vi er meget glad for å ha styrket laget med henne, utdyper Klausen.